Når tidenes største serieinnspilling på norsk jord nå endelig har premiere, kan man konstatere at Jo Nesbøs «Harry Hole» både er nokså vellykket, fengende og underholdende, men også fascinerende gammeldags og harry.
Og fallhøyden er stor. Filmatisering av en av verdens mest kjente krimforfattere har tryna før, men med originalmannen i Nesbø på laget, virker det som om Netflix sin versjon av Hole er nokså tro til hans karakterer, miljø og historie.
Etter den katastrofale filmversjonen av «Snømannen» tilbake i 2017, hvor produksjonsproblemer virkelig ødela hele inntrykket av filmen, er det godt å se at dagens serie i det minste har hatt kontroll på produksjonssiden.
Serien er produsert av Working Title for Netflix, og i regi av norske Øystein Karlsen og Anna Zackrisson. Førstnevnte har tidligere gjort hitshows som «Lilyhammer», «Exit» og «Dag», mens svenske Zackrisson også har tv-serieerfaring.
En harry Hole i sitt rette element
For dem som ikke kjenner til Nesbøs Hole-karakter og bøker fra før av… Harry Hole jobber som politi og etterforsker ved Oslo Politikammer, men er en plaget sjel. Han har en broket fortid, er alkoholisert, og var for fem år siden involvert i en stygg ulykke hvor en politikollega mistet livet.
Hole drives i ettertid av et selvhat grunnet hendelsen som han delvis selv var skyld i, samtidig som han sliter med å holde seg borte fra alkoholen. Parallelt må han forsøke å overbevise kjæresten Rakel Fauke og hennes sønn Oleg om at han er verdt å satse et forhold på.
Første episode setter den grove, røffe, brutale og mørke tonen med en gang. Etter en macho og brautende introsekvens, møter vi på Hole som sammen med en kollega (Ingrid Bolsø Berdal), etterforsker en mistenkt i en våpensak. Samtidig mistenker Hole raskt at kollegaen og sin overordnede politioverbetjent Tom Waaler skjuler en eller flere ting, men hva? Det blir fort klart at flere fraksjoner både innad i politiet og i det kriminelle miljøet i Oslo på flere måter henger sammen.
Samtidig blir et kvinnelik med en avkuttet finger og en stjerneformet rød diamant på seg funnet, noe som blir starten på en seriemordersak som herjer i hovedstaden. Hole, hans kolleger og tilsynelatende partnere, skal vise seg å bli en innviklet og livsfarlig konstellasjon hvor flere må bøte med livet underveis.
Et Oslo i steikende sol, og dørgende skittenrealistisk mørke
Det tar ikke mange minuttene inn i denne 9 episoders lange serien før man får en følelse av at historie, karakterer, plot og miljø føles noe udatert. Ser vi bort i fra at dagens moderne Oslo her er stylet opp med både gondolbane og flere lekre skyskrapere i bybildet (er det nå så smart med slik byforfalskning?), fremstilles dette universet som retroaktig gammeldags, både i miljøskildringer, i lokasjonsbruk, i eldre og slitne antimoderne kontorbygg, skitne og søppelbefengte gater, med mer.
Dette skal åpenbart være med på å understreke og forsterke det skittenrealistiske over historien og karakterene. Og greit nok – sånn sett føles også Harry Hole selv å passe godt inn her. Han lever virkelig opp til navnet sitt der han går rundt i sin utbrukte skinnjakke, henger på den mørke puben restaurant Schrøder og super, om han da ikke kjører rundt i sin slitne Ford Escort fra 80-tallet, eventuelt jager gatekriminelle i et skittent og søppelbefengt Oslo.
Småting kan pirkes på underveis, som at det er sommer og steikende sommersol på dagen (åpenbart mest kunstig solfilter og belysning), mens sommernatta i Oslo er overraskende bekmørk til høysommeren å være. Her er det med andre ord ikke mye av de Joachim Trierske lyse sommernettene som har gjort hans Oslo-filmer så karakteristiske.
Plottets karakterrike galleri tilfører for øvrig både frustrasjon og uklarheter, men interessant nok også spenning og grobunn for plottwister, noe som selvsagt i god grad skaper underholdning. Det føles underveis bare litt rotete fremlagt, uten å egentlig skape så voldsomt mye stemning og spenning rundt hvem som lurer og dreper hvem.
Utdatert krim, eller sjarmerende retro?
Underveis slår det oss like fullt klart og tydelig – «Harry Hole» både ser, smaker og føles som en typisk nordic noir og seriemoderserie som godt kunne vært både 15 og 20 år gammel. Tanker tilbake til sterke og viktige (og langt bedre) produksjoner innen genren som danske «Forbrytelsen» og svenske «Broen» kommer seilende nokså fort. Samtidig er Holes harry versjon av typen klassisk mannlig alkoholisert, trøtt, sliten og surrete detektiv-karakter, noe som ikke akkurat skriker av et moderne 2026.
Men greit nok… det er en ærlig sak, og mange særlig godt voksne vil nok fremdeles trekkes til dette noe fordums serielandskapet og stilen. Med Nesbø selv som manusforfatter og produsent, er det heller ikke så rart at serien er blitt deretter – den skal selvsagt speile den 23 år gamle boka «Marekors» fra 2003, den femte Hole-boka i serien.
Selv om serien føles både noe gammeldags og av “den gode gamle sorten” her, speiler tross alt Oslos underverden og kriminelle miljø, særlig med gjenger og fraksjoner, mye av også dagens Oslo. Man skulle kanskje ha ønsket enda flere koblinger til vår tid, med et Oslo og dets problemer og utfordringer, men det virker som at Nesbøs (som nevnt litt daterte) originalmateriale først og fremst er prioritert her.
Når dette er sagt – plottet gjør en spennende lek med seriemordergenrens konvensjoner, samt også virkelighetens kunnskaper rundt seriedrap, kriminalitet og vitenskap, noe som virkelig redder historien fra å bli alt for gammelmannsaktig.
God og imponerende casting
Hovedrollen som Hole spilles solid, staut og overbevisende av Tobias Santelmann som halvt mumlende og snøvlende i alkorus, og delvis med flaks, snubler over løsningen etter hvert. Hans forhold med Rakel og Oleg er noe av seriens beste og fineste, et forhold som tilfører både emosjoner, empati og menneskelighet. Pia Tjelta og gutten som spiller sønn Oleg, tilfører virkelig tyngden som dette trespannet trenger og behøver for å nå inn til oss.
Da føles svenske Joel Kinnamans karakter Tom Waaler langt mer stiv, kunstig og klassisk stereotypisk skurkeaktig. Selv om Kinnaman virkelig ser bra ut og passer i rollen som tvilsomme og korrupte Waaler, levner det oss lite tvil om at han ikke har rent mel i posen, og sånn sett er mye av spenningen borte allerede fra start av.
Kinnaman spilte også drapsetterforsker i den (for én gangs skyld) fantastiske amerikanske remaken av danske «Forbrytelsen» i «The Killing» (2011-2014). Også dette var en skitten-realistisk seriemorderserie, men hvor Kinnamans karakter opplevdes langt mer jordnær, sterk og treffende enn denne overflatiske og Hollywood-aktige skurken Waaler.
Rå og brutal, men likevel mild som spenning
«Harry Hole»-serien er forøvrig usedvanlig spekket med kjente skuespillere, både i store og mindre roller – en liste som er alt for lang til å ramse opp her. Dette blir nærmest som en kuriositet i seg selv – hvor mange kjente tryner kjenner du igjen underveis? Her er det også usedvanlig mange svensker i hovedstaden. Foruten Kinnamans Waaler, Peter Stormare som erkeklisjé kriminell bandeleder, Simon J. Berger («Exit») som mystisk prest, Kelly Gale som svensk journalist, ser vi også svenske Ellen Helinder (som spilte mot Santelmann også i «Exit») som Holes nye partner Beate Lønn.
Som spenningsserie er «Harry Hole» temmelig mild i spenning og skremming, men samtidig er den også rå og tidvis veldig brutal i volden og i drapene. Det er generelt lite nytt som bringes til genren her, men elsker du mørk skandinavisk krim noir, vil den nok i god grad falle i smak, selv med små irriterende sider ved seg, som at tale og dialog har veldig lav lyd, mens øvrig lydbilde og musikk er tre ganger høyere!
Og uansett – Netflix sin «Harry Hole»-produksjon er ypperlig Oslo-reklame! Regn derfor med at turister vil strømme til hovedstaden videre fremover i år og til sommeren, både for å finne puben Schrøder, se på vakre Frognerparken, gå i Holes fotspor, samt ta bilde av alle de nye skyskraperne som ikke er der likevel.
Serien blir dermed en ytterligere godbit for å fremme Norge som film- og serieland, samt en påminner om hvor mye penger, sysselsetting og reklame denne næringen tross alt står for. La oss derfor håpe flest mulig folk, og politikere, ser serien, samt at Harry Hole også kommer tilbake i en ny sesong.
Korte fakta om «Harry Hole»
Regi: Øystein Karlsen og Anna Zackrisson
Medvirkende: Tobias Santelmann, Joel Kinnaman, Pia Tjelta, Ellen Helinder, Peter Stormare, Frank Kjosås, Anders Danielsen Lie, Ingrid Bolsø Berdal, Kelly Gale, Anders Baasmo, Kristoffer Joner, Kåre Conradi, Agnes Kittelsen, Simon J. Berger, m.fl.
Genre: krimdrama, seriemorderthriller
Lengde: 9 episoder (alle slippes samtidig)
Premiere: 26 mars
Vises på: Netflix
Karakter: 3 av 5