Oscar-nominert for «Den stygge stesøsteren» – «Det føles helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlige».

To nybakte Oscar-nominerte tar en prat med MovieZine om budsjett, utfordringer og opplevelsen med «Den stygge stesøsteren».

Publisert:

Denne uken skrev norsk film historie da «Affeksjonsverdi» ble nominert til hele 9 Oscars. Samtidig fikk også en av fjorårets mest omtalte og hyllede skrekkfilmer i «Den stygge stesøsteren» en Oscar-nominasjon for sitt arbeid innenfor hår & sminke.

MovieZine har fått ta en prat med de to nybakte Oscar-nominerte, som begge til daglig har kontorer i Danmark. Både Anne Cathrine Sauerberg og Thomas Foldberg har tidligere jobbet på Oscar-nominerte filmer – Sauerberg på danske «Piken med nålen» (2025), og Foldberg på svenske «Grensen» (2018).

Det å selv bli Oscar-nominert for sitt spesifikke og egne arbeid innen sminke, hår og proteser, er imidlertid helt nytt for begge to.

Først – gratulerer så mye med Oscar-nominasjonen til «Den stygge stesøsteren» for beste hår og sminke! Hvordan føles det å bli nominert i en kategori som ofte forbindes med store, visuelle Hollywood-filmer med tung bruk av hår og sminke?

Anne: Det føles helt fantastisk, og vi er utrolig takknemlige. Å få denne typen oppmerksomhet fra mennesker vi respekterer og beundrer, er enormt stort. Jeg har egentlig ikke ord som er store nok til å beskrive opplevelsen.

Når det er sagt, har Emilie (regissør Blichfeldt) og resten av art department skapt en svært visuell film. Det har aldri vært noen tvil om at dette skulle være en film som både fryder og frastøter oss. Emilie var ekstremt godt forberedt, og det gjorde det mulig å boltre seg fritt i universet hun hadde skapt.

Thomas: Ja, det føles helt fantastisk. Det å bli sett i denne sammenheng er ærlig talt veldig stort. Heldigvis er filmen vår nettopp full av hår og sminke fra start til slutt, bare på et mindre budsjett.

Anne tilføyer: Dette er jo et eventyr, og på den måten har «Den stygge stesøsteren» hele tiden vært tenkt som en film med store uttrykk, mye hår og sminke og plass til drømmer. Kanskje hadde vi et litt annet budsjett enn de største produksjonene, men prosjektet var så morsomt at man hadde lyst til å gjøre absolutt alt for å få bildene så perfekte som mulig!

Anne Cathrine Sauerberg og Thomas Foldberg. Foto: privat

Hvordan kom dere inn i produksjonen av «Den stygge stesøsteren», og kjente dere regissør Emilie Blichfeldt fra før?

Anne: Thomas kom inn i prosjektet før meg, da det tidlig var klart at dette var en film med stor vekt på spesialsminke. Det var videre han som anbefalte meg, og han spurte meg stadig: «Har de ringt fra Norge ennå?»

Jeg kjente ikke Emilie fra før, men så snart jeg så moodboardene hennes, visste jeg at dette var en film jeg bare måtte være med på. Den traff meg umiddelbart.

Thomas: Jeg har jobbet for filmprodusent Maria Ekerhovd og MerFilm tidligere, så det var hun som ringte meg først. Emilie lærte jeg å kjenne etter at jeg hadde lest hennes fine manus!

Thomas Foldberg finpusser på Lea Myren som Elvira. © LEMY

Hvordan tenkte dere da dere skulle jobbe med disse krevende karakterene? Hadde dere fullt kunstnerisk spillerom, eller var det strenge føringer fra regissør og produksjon?

Anne: Emilie var, som nevnt, svært godt forberedt og hadde laget utrolig inspirerende moodboards. Thomas og jeg har kjent hverandre i mange år og jobbet sammen på en rekke prosjekter der vi har improvisert og skapt karakterer i fellesskap. Derfor var samarbeidet nesten overraskende enkelt.

Jeg har også gjort mange filmer sammen med den fantastiske kostymedesigneren Manon, så det samarbeidet satt også naturlig. Produksjonsdesigner Sabine og fotograf Marcel kjente jeg ikke like godt fra før, men da Emilie først hadde åpnet døren inn til universet sitt, føltes det som om alle bare kunne slippe seg løs.

Thomas: Jeg må få si at jeg aldri har jobbet med en så velforberedt regissør som Emilie. Det betyr at rammene var store, og vi hadde stort kunstnerisk spillerom, men samtidig hadde hun alltid en mening og et svar! Det er en stor frihet å jobbe med en slik regissør, selv om det kan lyde motstridende. 

Thomas Foldberg og regissør Emilie Blichfeldt © LEMY

Var det noen store utfordringer underveis, og hva var det vanskeligste med hår-, sminke- og protese­arbeidet?

Anne: Det er jo alltid litt kjedelig å snakke om penger, men den største utfordringen var nok budsjettet. Å få det til å se eventyrlig ut med svært begrensede midler krevde en del kreativ magi. Samtidig kan det også være en morsom utfordring.

Thomas: Ja, det var mange utfordringer… Vi hadde mange sminke- og kostymeskift under opptakene, så kontinuitetsflyten var veldig komplisert. Det var også kjempelange dager. Bare grunn-looken til Elvira (hovedrolleinnehaver Lea Myren) tok ca. 2 timer – silikon i kinnene, nese og dobbelthake, samt etter hvert også silikon på hals og armer, samt alle skadene på henne og hårtapet.

Anne: Mye av arbeidet besto rett og slett av tekniske løsninger som er vanskelige å forklare: å farge billige parykker slik at de så noenlunde naturtro ut, sy sammen parykker av ulike deler og få dem til å fungere som helheter. Samtidig hadde vi et helt fantastisk rollegalleri. Alle var positive til å ta uttrykkene litt ekstra langt – alltid en ekstra sløyfe eller krøll.

Har dere noen nye, spennende prosjekter på gang som dere kan fortelle om?

Anne: Ja, det er flere. Den afghanske regissøren Shahrbanoo Sadats nye film «No Good Men» åpner snart Berlinalen. Hun er en enorm helt, og dette er den andre filmen jeg jobber på sammen med henne. Det er store sminkeoppsett i filmen, og den gir et sjeldent blikk bak kulissene i Kabul. Det føles veldig privilegert å få innpass i slike verdener.

Jeg har også nettopp avsluttet en film med en helt annen, men minst like kompromissløs, dyktig og inspirerende regissør: May el-Toukhys «Woman, Unknown» som utspiller seg i ukene etter okkupasjonen. Der gikk vi for et helt annet uttrykk – tidløst, nært og tilsynelatende usminket, men fortsatt svært gjennomarbeidet.

I tillegg er Thomas og jeg i gang med en film om den eksentriske og ekstremt uttrykksfulle polske sangeren Violetta Villas. Filmen heter «Tears of Neon» og er et rent polsk prosjekt, regissert av Karolina Bielawska. Violetta Villas er svært kjent i Polen – og hvis du googler henne, forstår du umiddelbart hvorfor jeg, akkurat som med «Den stygge stesøsteren», sa ja med én gang: Dette er en film jeg vil lage!

Les også: Oscar 2026: «Affeksjonsverdi» nominert til hele 9 priser, samt én til «Den stygge stesøsteren»!

Les også: «Sinners» slår Oscar-rekord – flest nominasjoner noensinne!

Les mere