2025 går mot slutten, og for et år det har vært på kino! Fullt av overraskende perler og store blockbustere.
Men blant alle høydepunktene finnes det også filmer du absolutt ikke bør kaste bort tiden din på. Her er min liste over de ti titlene du kan hoppe over med god samvittighet. Det er en salig blanding av solide kalkuner og filmer som det var overraskende smertefullt å komme seg gjennom.
10. The Phoenician Scheme
Zsa-Zsa Korda (Benicio del Toro) er en velstående forretningsmann som bestemmer seg for å testamentere hele formuen sin til sin datter – en nonne. I det som virker som en evighet følger vi deres reise gjennom en monoton byråkratisk floke. En film full av A-skuespillere som kollektivt synker til et nivå jeg sjelden har sett. Det er en morsom scene der Bryan Cranston og Tom Hanks spiller basketball, men hva den scenen skal være godt for eller hvorfor de kaster bort tiden sin på dette tullet, er meg en gåte.
Wes Anderson, i likhet med flere andre Hollywood-mestere, ser ut til å være hinsides kritikk. Jeg elsker mange av filmene hans og setter pris på hans særegne stemme, men dette var en skikkelig flopp: uinspirert, kald og helt uten gnist.
9. Nosferatu
Den gamle fortellingen er gjenfortalt – og verden er så over-the-top genmodifisert gotisk at det blir komisk. Til tross for skyhøyt budsjett og toppmoderne teknologi, klarer ikke filmen å røre ved magien og den ekte skrekken i det F.W. Murnau klarte å skape for over hundre år siden. Følelsesløs, intetsigende og latterlig dårlig. Jeg håper inderlig at Robert Eggers lager mindre bombastiske filmer i fremtiden, for han er talentfull – men «The Northman» og denne har begge vært skikkelige kalkuner.
8. Frankenstein
Som med «Nosferatu» faller filmen på dialektene og sin totale mangel på troverdighet. Dette er en Toys «R» Us-versjon av en historie som alle kjenner, og hvis du skal ta for deg noe så ikonisk, kan du ikke bare slenge ut hva som helst. Oscar Isaac er fullstendig feilcastet som Frankenstein, og Jacob Elordi overbeviser ingen som monsteret. Jeg kan gå så langt som å rose kinematografien og scenografien, men du bør holde deg langt unna denne filmen.
7. Mountainhead
Jesse Armstrong burde i utgangspunktet få lov til å gjøre hva han vil etter «Succession», men her føles det som om han har plukket opp en krøllete idé fra søpla og bestemt seg for å lage en spillefilm av det som i beste fall kunne ha blitt en svak episode av «Succession». Manuset er dumt som bare faen, pinlig fullt av klisjeer og krydret med abstrakt humor som jeg bare kan mistenke vil falle i smak hos en del tech-bros. Forferdelig.
6. All We Imagine as Light
Den tregeste filmen jeg har sett på årevis. Historien er stillestående og de lange, melankolske partiene er utrolig kjedelige. Den gjør minimalt for å inkludere publikum, og selv om jeg elsker poetiske, lavmælte dramaer, føltes dette mer som et eksperiment i publikumstortur. Tåpelig og bedøvende.
5. Flight Risk
Jeg elsker filmer som utspiller seg på ett sted og i sanntid – «Phone Booth» er en klar vinner. Men denne filmen klarer ikke å skape den klaustrofobiske følelsen som skal til for å holde publikum fanget. Det er ingen spenning, og konseptet faller flatt. Mel Gibson og Mark Wahlberg føles som en match made in heaven, men jeg vil heller at de begge skal ligge lavt en stund, for dette var smertefullt.
4. Snøhvit
Det var uunngåelig at «Snøhvit» ville havne her. Problemet er ikke at den prøver å være nyskapende – det er at den er totalt uinspirert. Dårlig skuespill, elendig scenografi og en visuelt bedrøvelig produksjon. Ingenting gjør denne tolkningen verdt å se.
3. Ritualet
Dan Stevens og Al Pacino spiller katolske prester som prøver å drive djevelen ut av en ung kvinne. Det er et generisk opplegg for en eksorsismefilm, og det er uforståelig at det fortsatt lages slike filmer siden «Exorcisten» er den eneste virkelig gode filmen i sjangeren.
Pacino ser ut til å trenge penger til underholdsbidrag, for hans prestasjon er helt katastrofal. Dialekten han bruker skifter retning flere ganger enn jeg har pauset filmen for å komme meg gjennom den. Elendig film, og jeg vil ha tilbake de 49 kronene jeg leide den for.
2. Materialists
Over the top, forutsigbar og med forferdelig skuespill. En romantisk komedie fullstendig blottet for humor, romantikk eller sjarm. Tåpelig, usmakelig og altfor lang. Karakterene er usympatiske og filmen vet ikke hva den skal gjøre med dem.
Chris Evans ser ut som om han begynte å spille i går, han mangler karisma. Pedro Pascal klarer verken å være sjarmerende eller morsom, og Dakota Johnson har ingen tilstedeværelse og føles kald og anonym. Dette føles som et mislykket manus som A24 plukket opp i håp om at det ikke skulle bli noen smart markedsføring. Det gjorde det ikke.
1. War of the Worlds
Hvem skylder hvem penger? For dette må være en avtale eller hvitvasking av penger. Den dummeste ideen til en spillefilm kombinert med det faktum at det er en nyinnspilling av en allerede ganske svak Steven Spielberg-film, burde bevise at dette er en film det er vanskelig å få til selv med vanlige, ærlige penger.
Husker du Modern Family-episoden som i sin helhet foregår på Claires laptop? Ice Cube gjør det samme her – i en ny versjon av «War of the Worlds» – og resultatet er noe av det kjedeligste og mest deprimerende jeg noen gang har sett.
Det er mulig å lage en film som dette, for både «Searching» og «Unfriended» fungerer. Det som derimot ikke er mulig, er å overbevise oss om at Ice Cube jobber med sikkerhetspolitikk, enten det er datterens kjøleskap som mangler mat eller om det er 10 meter høye romvesener som tar over vår verden, utbryter han alltid det samme «Oh damn» eller «whoa that’s crazy» Men til tross for at dette er smertefullt å holde ut og H.G. Wells sannsynligvis vrir seg i graven, synes jeg du må se denne filmen.
Les også: Når julefreden senker seg, tar norsk film over kinoene – se julens kinotilbud her!