MovieZine.no møtte nylig regissør Even Hafnor og Inga Ibsdotter Lilleaas i Oslo for å snakke om den nye julefilmen «Velkommen til familien». Det som startet som en samtale om filmen, utviklet seg raskt til også å handle om filmbransjen generelt.
Det er ikke mange som har en trygg jobb i denne bransjen. Mange sliter, og konkurransen er tøff. Hvor privilegert føler du deg?
– Jeg føler at jeg er i en helt særegen situasjon. Det er som å ha vunnet i Lotto, eller kanskje enda mer enn det, på en måte.
–Samtidig må vi kunne jobbe som skuespillere og filmarbeidere i Norge uten at vi nødvendigvis skal være Oscar-nominerte. Der har vi en jobb å gjøre. Vi er nødt til å få opp produksjonsraten, eller hva vi nå skal kalle det, sier Inga Ibsdotter Lilleaas.
Even Hafnor skyter inn:
– Vi må få tilbake Trond Giske! Alle savner jo Trond Giske. Han var kanskje den siste kulturministeren Norge hadde med ordentlige visjoner for filmbransjen. Han gjorde veldig mye for den. Han var også veldig glad i å prioritere film.
«Filmkunst er viktig»
Inga følger opp:
– Vi må få mer penger inn, men vi må også se verdien av norsk film og hva den kan bety for Norge. Vi må forstå hvor viktig filmkunst er som en form for «soft power», og hvilken betydning det har å få se mennesker fra andre kulturer. Det øker empatien og forståelsen, og skaper fellesskap mellom mennesker over hele verden.
– Det ble veldig tydelig da vi møtte mennesker fra helt andre deler av verden som hadde sett «Affeksjonsverdi» og kjente seg igjen i den. Vi fikk umiddelbart en følelse av fellesskap og empati med hverandre. Det tror jeg er utrolig viktig.
Familie, relasjoner og menneskelige forskjeller
La oss vende tilbake til filmen. Den tar opp temaer knyttet til familie og relasjoner. Hvordan har dere jobbet med å fremstille disse temaene på en troverdig måte?
– Først og fremst har vi skrevet et manus som legger til rette for at ulike aspekter ved dette kommer til overflaten. Vi har også jobbet mye med Inga og Steffen, som spiller henholdsvis Elisabeth og Espen. Jeg har snakket mye med Inga om både personlighet, parforhold og eksistensielle spørsmål, sier Even
– Elisabeth og Espen har for eksempel vokst opp i svært forskjellige familier. Når de havner i en vanskelig situasjon, kommer disse ulikhetene til overflaten, og plutselig blir alt ekstra komplisert, fortsetter Hafnor.
Har du opplevd noe lignende i ditt eget liv?
– Ja, det tror jeg kanskje jeg kan si. Jeg kjenner meg litt igjen i flere av tingene, selv om filmen ikke er særlig selvbiografisk. Når jeg skriver, tar jeg utgangspunkt i ting jeg selv synes er interessante og spennende. Da kan jeg ikke bare sitte og dikte opp hva som helst. Jeg kunne for eksempel aldri ha skrevet en scene med en pistol, for det er så fremmed for meg.
Men finnes det slike familier på Sørlandet?
– Ja, det finnes mange. Familien i filmen representerer en type familie som lever veldig på overflaten. De har et funksjonelt og trygt liv, en god og stabil økonomi, og gjør alle de riktige tingene. De kjører barna til speideren og fotballtrening, og alt ser ut til å være på stell. De er veldig opptatt av praktiske ting, som parkering og at alt skal være riktig. Men emosjonelt sett er det ingenting der. Den delen av livet eksisterer på en måte ikke.
En komedie med alvor i bunn
Det er en hel del humor i filmen...
– Ja, det er en komedie. Men jeg synes ikke komedier er morsomme hvis det ikke ligger noe virkelighetsnært under. Hvis det ikke finnes et troverdig drama i bunn, blir det bare sketsjer, for min del.
– Derfor var det viktig at filmen, selv om den er en komedie – kanskje en svart komedie – også skulle ha troverdige mennesker og karakterer. Det må finnes psykologiske lag som publikum kan relatere seg til og forstå, både menneskelig og dramatisk, sier Even.
Skiller seg fra andre filmer
På hvilken måte skiller «Velkommen til familien» seg fra andre norske filmer om familie og relasjoner?
– Jeg synes ofte det er litt slitsomt, eller i hvert fall veldig vanlig, at filmer i tredje akt eller mot slutten skal avsløre alle underliggende konflikter og hemmeligheter. Alt skal opp i lyset, og så følger store konflikter og mye drama.
– Her skjer det riktignok noe mellom Elisabeth og Espen, men i den store gruppen skjer det egentlig ingenting. Det synes jeg er veldig fint. Jeg er ikke så glad i historier der karakterene skal lære så mye og gjennomgå en stor utvikling. Jeg synes ofte det er litt urealistisk sammenlignet med hvordan livet faktisk er.
– Derfor føler jeg kanskje at filmen skiller seg litt ut. Jeg er veldig fornøyd med familieportrettet. Jeg kjøper den familien, og jeg er utrolig fornøyd med hvordan vi har castet den.
Basert på ekte personer
Er det en konkret familie som har vært utgangspunktet for historien?
– Jeg vil ikke si at det er én spesifikk familie. Alle karakterene i filmen er basert på, eller modellert etter, er personer jeg har møtt. Det er forskjellige typer mennesker som jeg har satt sammen.
Er det et bestemt budskap eller noen refleksjoner dere håper publikum sitter igjen med etter å ha sett filmen?
– Ja, det er jo at man ikke skal ta med kjæresten hjem til svigerfamilien på julaften på første date, sier de begge i kor.
«Velkommen til familien» er kinoklar over hele landet fra og med fredag 13.november.
Les også: Intervju med Inga Ibsdotter Lilleaas, samt vår anmeldelse av filmen!
Les også: Julefilmen om svigers fra helvete – Inga Ibsdotter Lilleaas i sentrum
Les også: Årets juleunderholdning – 12 filmer som blir både fryd og gammen, skrekkelig, og flaut