Mellom latterkulene blir det imidlertid både for søtt, for trygt og altfor forutsigbart til at dette fortjener mer enn tre stjerner.
Premisset i «Vikinger vs. nazister» er unektelig gøyalt. En gjeng historieentusiaster samles på sommerleir for å drive med vikingreenactment, altså historisk rollespill, men idyllen forstyrres når en gruppe nynazister dukker opp. De mener naturligvis at vikingarven tilhører dem, og vil gjerne være med på moroa.
Det er et godt utgangspunkt for satire. Nazistenes misbruk av norrøn historie og vikingkultur er både absurd og historisk uredelig. Her ligger det et hav av muligheter for å latterliggjøre ekstremisme, identitetspolitikk og mennesker som tar seg selv altfor høytidelig.
Dessverre nøyer serien seg ofte med å plaske rundt på grunna.
For hvorfor i all verden slipper vikingene disse idiotene inn i fellesskapet? Begrunnelsen knyttet til utestengelse er så tynn og banal at den knapt holder som påskudd. Man må rett og slett godta premisset og komme seg videre.
Heldigvis er skuespillerne morsommere enn manus.
Ole Henry Snildalsli stjeler fullstendig showet. Hver eneste gang han dukker opp, løftes serien flere hakk. Hans betraktning om at «Schindlers liste» er en drittliste, fordi han sluttet å være nazist begge gangene han så filmen, fikk meg til å le høyt. Og når han begynner å forbanne Chand Torsvik, rant tårene. Mer av denne galskapen, takk!
Nazistene serverer også vidunderlig idiotiske formuleringer som «Hun gule i Sesam stasjon» og «Rasehat er koseprat». Dette er nettopp den typen tøvete, smakløse humor serien trenger mer av.
Linn Skåber er herlig og hemningsløst kåt, Bjarte Tjøstheim leverer kvalitet som vanlig, mens Odd-Magnus Williamson og Gaute Berg Næss nærmest spiller seg selv, og det er mer enn godt nok.
Olav Waastad koser seg dessuten glugg ihjel i sin rolle som en mann som driver med rollespill 51 uker i året, men akkurat den ene uken han er viking, da er han endelig seg selv. En herlig motsigelse.
Sjur Vatne Brean er derimot langt sterkere som dramatisk skuespiller enn som komiker, og Thomas Nummes opptreden i siste episode tilfører dessverre ingenting morsomt. Hva tenkte regissør Even Husby Grødahl egentlig her?
Vi får også en del rullestolhumor, og et fantastisk lite øyeblikk når YouTube-fenomenet «The Techno Viking» gjenskapes. Slike påfunn viser hvor morsom serien er når den fylles på med galskap, så manusforfatter Jesper Breen Frilseth har så absolutt ikke sittet på latsiden, når det gjelder gøyale påfunn.
Problemet er derimot at «Vikinger vs. nazister» sitt tempo blir for tregt og konfliktene for forutsigbare.
Sammenligningen med NRKs «Vikingane» er vanskelig å unngå. Den serien er rett og slett mye morsommere. Den har skarpere dialog, mer kompromissløs absurditet, bedre timing og langt større vilje til å la karakterene være gjennomført usympatiske. «Vikingane» kombinerer brutal historisk virkelighet med moderne menneskelig idioti, og nettopp kontrasten gjør humoren så effektiv. Den tør å være både mørkere, grovere og mer ubehagelig, uten å miste det komiske overskuddet.
Da er det også litt underlig at NRK føler behov for enda en vikingkomedie. Det må da være flere ting de kan lage humor rundt?
Likevel er «Vikinger vs. nazister» så absolutt underholdende. Åtte episoder på rundt 20 minutter gjør at man kommer seg gjennom galskapen uten store anstrengelser. Det er gøy for dem som får kle seg ut og leke vikinger, og tidvis ganske gøy for oss som ser på også.
Men banebrytende? Absolutt ikke.
Dette er ikke hysterisk morsomt, og definitivt ikke en serie for alle. Premisset er bedre enn utførelsen, og det blir rett og slett for dumt til å forsvare noen høyere karakter.
Men tre stjerner? Det skal de få. Ikke minst takket være Ole Henry Snildalsli.
«Vikinger vs nazister» kan strømmes på NRK TV fra og med søndag 15.november og består av 8 episoder.