2025 har vært et stort år for de av oss som liker å spille videospill. Det føles som om det har kommet ut et stort spill nesten hver måned som har blitt kåret til årets beste spill av både kritikere og spillere – så mye at det har vært vanskelig å finne tid til å spille dem alle.
«Hades 2», «Arc Raiders», «Split Fiction» og «Hollow Knight: Silksong» er bare noen av disse som jeg har hatt veldig lyst til å spille, men som jeg ikke har hatt tid til.
Til tross for det har jeg spilt noen virkelig fine titler. Her er mine 10 beste spillopplevelser i 2025. Hvis du savner et spill på listen, er det rett og slett fordi jeg ikke har spilt det.
10. «Mafia: The Old Country»
En treer er ingen dårlig karakter. «Mafia: The Old Country» er ikke noe stort spill, men det er likevel en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme og har en av de sterkeste historiene fra dette året.
Selv om spillet i seg selv føles over 10 år gammelt, er det et fint forsøk på å lage en mer fokusert opplevelse med et mindre kart. Hangar 18-studioet lykkes i å fange meg med en velskrevet historie, til tross for mange andre mangler.
Den lille sicilianske byen San Celeste er like mye hovedpersonen som den unge Enzo, med sine daler av oliventrær og vakre gårder. Kjærlighetshistorien som driver handlingen fremover er troverdig, og jeg vil virkelig vite hvordan det vil gå med alle, fra begynnelse til slutt.
Format: PS5, Xbox Series X/S, PC
9. «South of Midnight»
«South of Midnight» er heller ikke et perfekt spill, men det er et verk som nesten sprudler av all kreativiteten som utviklerne har pøst inn i prosjektet.
Historien om en ung kvinne, Hazel, som lærer seg magiske krefter i et forsøk på å redde hjembyen sin og møter skapninger fra folkloren i de amerikanske sørstatene, er gripende, mens det hele leveres med en unik stil som minner om stop motion-filmer.
Selv om kampene og gåtene er mest i front, vil de sterke menneskelige historiene vi lærer underveis, forbli i tankene mine i lang tid fremover.
Format: Xbox Series X/S, PC, PS5 (våren 2026)
8. «Mario Kart World»
Det er både smart og dristig å sparke i gang en konsollgenerasjon med «Mario Kart». Når forgjengeren «Mario Kart 8» har solgt nesten 80 millioner eksemplarer, er det en trygg satsning for Nintendo, men samtidig er det ikke det store eventyret som mange lengter etter når ny maskinvare dukker opp.
Jeg er ikke sikker på om jeg synes «Mario Kart World» er spesielt mye bedre enn det forrige spillet – men det er vanvittig deilig og byr på ren spillglede som bare Nintendo kan oppnå.
Den åpne verdenen har ikke så mye å by på, men når du kjører på en vanlig bane, lytter til den fantastiske musikken, blir gal av de vakre omgivelsene og river deg i håret etter å ha blitt truffet av et blått skall, er det vanskelig å slutte å spille.
Format: Switch 2
7. «Assassin’s Creed Shadows»
«Assassin’s Creed Shadows» er det nærmeste jeg har kommet en blockbuster i spillverdenen. Det er stort, ambisiøst og utrolig påkostet med en historie og morsomme spillmekanikker som virkelig fenget meg.
Å få utforske det føydale Japan med denne detaljrikdommen og grafiske ytelsen er rett og slett en fryd, kombinert med en gripende hevnhistorie om de to velskrevne karakterene Yasuke og Naoe. At det i tillegg er veldig gøy å snikmyrde og slakte fiender med katanaer, gjør ikke saken dårligere.
Spillet er kanskje litt for langt, og det er litt for mye å gjøre, men hvis du virkelig vil bli sugd inn i en spillverden, er dette tittelen for deg.
Format: PS5, Xbox Series X/S, PC, Switch 2
6. «The Midnight Walk»
I «The Midnight Walk» har den svenske duoen bak spill som «Fe» og «Lost in Random» slått sine kreative hoder sammen for å skape et fint lite eventyr, med grafikk skapt av skannede leirfigurer og landskap – noe som får sluttresultatet til å minne om stop motion-animasjonsfilmer som «A Nightmare Before Christmas».
Den mørke og vakre reisen til Potboy, den lille lykteskapningen, gir meg både frysninger og fryd, i et smart og til tider skummelt eventyr som kan beskrives som «Resident Evil møter Mummidalen», for å låne fra regissørene selv.
Det trengs flere slike ektefølte prosjekter i spillverdenen, som sikter mot kunstnerisk verdi fremfor å selge flest mulig eksemplarer.
Format: PS5, PC
5. «Donkey Kong Bananza»
«Donkey Kong Bananza» er både et hjerneløst og vanvittig vanedannende eventyr – som er spillets to største styrker.
Det er et veldig annerledes, men likevel nyskapende plattformspill, som handler mer om å ødelegge omgivelsene enn å hoppe rundt i dem. Lysten på flere bananer vokser etter hvert som jeg graver meg dypere ned i banene, og det er vanskelig å stoppe når man først er i gang.
At spillet er veldig fint og fargerikt, har fengende musikk og et fint forhold mellom apen og den lille jenta Pauline, gjør også mye for helheten.
Format: Switch 2
4. «Ghost of Yotei»
«Assassin’s Creed Shadows» er kanskje et samuraispill fra i år med større skala og ambisjoner enn «Ghost of Yotei», men sistnevnte vinner ved å være en mer fokusert hevnhistorie med en karakter jeg virkelig bryr meg om – samtidig som det er støpt inn i den flotteste formen jeg har sett på lenge.
Hvis du har lest det jeg har skrevet opp gjennom årene, vet du at jeg kan ha det litt vanskelig med åpne verdener, fordi det ofte blir for mye å gjøre. I «Ghost of Yotei» har jeg av en eller annen merkelig grunn lyst til å gjøre alt, og jeg støvsuger kartet for oppdrag. Det er alltid et driv i den sterke historien, som gjør at jeg får lyst til å fortsette.
Kampene er blodige og alltid både morsomme og utfordrende, miljøene er noe av det vakreste jeg har sett i spillverdenen, og samuraien Atsu er en sterk kvinnelig protagonist jeg heier på.
Format: PS5
3. «Avowed»
«Avowed» beviser at akkurat passe som regel er best, og at rollespill ikke trenger å være synonymt med 200 timer, 15 000 forskjellige våpen og et overdrevent antall kjedelige sideoppdrag.
Øya Living Lands, som du er sendt ut til for å utrydde en farlig pest som rammer innbyggerne, er virkelig levende, med distinkte områder som har like mye personlighet som karakterene som følger deg på eventyret. Jeg bryr meg om fiskemannen Kai med sitt tøffe ytre og myke indre, den nysgjerrige magikeren Yatzli og den kalde, men rampete dvergen Marius.
Valgene jeg tar, påvirker virkelig verdenen jeg befinner meg i i stor grad, og hvordan mine allierte ser på meg. Når verden endelig er reddet, gleder jeg meg til å komme tilbake til Eorzea.
Format: Xbox Series X/S, PC
2. «Clair Obscur: Ekspedisjon 33»
«Clair Obscur: Expedition 33» har tatt verden med storm. Det franske teamet i Sandfall Entertainment kom ut av det blå og leverte en hjerteskjærende historie i et unikt univers – og det er veldig gøy å spille.
Fra første øyeblikk fanger historien om Gustave (Charlie Cox) og hans selvoppofrende reise spilleren, med både tårer og latter. Det er velspilt, velregissert og vanvittig vakkert.
Det, kombinert med de klassiske, men unike turbaserte kampene, den vakre musikken og de velskrevne karakterene, gjør dette til et av årets beste spill.
Format: PS5, Xbox Series X/S, PC
1. «Death Stranding 2: On the Beach»
Jeg har vanskelig for å sette fingeren på hva det er med Hideo Kojimas («Metal Gear Solid») spillverdener som fenger meg så mye. Det er alltid velskrevet, unikt og gripende – og ofte veldig, veldig merkelig.
Det første «Death Stranding» gjorde noe nytt og spennende med sine spennende langvandringer, samtidig som det ikke ble spart på ambisjonsnivået med sin naturtro grafikk, flotte skuespillere og unike spillmekanikk. Oppfølgeren tar konseptet til nye nivåer som stadig får meg til å måpe.
Spillets univers og regler er like underlige som de er tankevekkende, musikken kommer alltid til rett tid, og skuespillerne er virkelig imponerende. Dette er ikke et spill som vil appellere til alle, men for meg er det årets desidert sterkeste spillopplevelse.
Format: PS5
Les også: Dette ble de store vinnerne på Game Awards 2025
Les også: Det nye «Silent Hill»-spillet vinner stor skrekkpris