Nintendo nøyer seg sjelden med akkurat passe. Da de ga ut «The Legend of Zelda: Breath of the Wild» for noen år siden, snudde de konseptet med en åpen verden på hodet og fikk mange andre utviklere til å følge etter (no pun intended).
Med «Donkey Kong Bananza» har de bygget videre på noen elementer derfra og samtidig gjort noe nytt med plattformsjangeren som resulterer i et kreativt, vanedannende og ikke minst destruktivt eventyr.
Bananjakt i den fargerike underverdenen
Når vi møter gorillaen Donkey Kong, jobber han i en nyåpnet gruve på jakt etter gullbananer, som plutselig har begynt å dukke opp, noe som får primatene til grådig å plukke opp spader og sprengstoff.
Gullrushet varer imidlertid ikke lenge, for en gjeng skurkeaper sklir inn som på et bananskall og graver et enormt hull på stedet, som fører langt ned i undergrunnen. Vår pelskledde helt blir dratt inn og møter en merkelig snakkende stein, som viser seg å være Pauline fra det aller første «Donkey Kong» fra 1981 da han var barn. Sammen begir de seg dypere og dypere ned i underverdenen på jakt etter bananer og en vei hjem.
Selve historien er, som ofte i Nintendo-spill, ikke mye å henge på treet, men forholdet mellom Pauline og Donkey Kong blir raskt både sjarmerende og hyggelig. Det hele minner om både «King Kong» og «Wreck-It Ralph», men også spill som «The Last of Us» som kretser rundt et far og datter-forhold. Musikken spiller også en viktig rolle i historiefortellingen, noe som passer godt sammen med det fine lydsporet, som byr på både nye verk og hyllester til seriens historie.
Som en blanding av «Super Mario» og «Minecraft»
«Donkey Kong Bananza» er ikke noe vanlig plattformspill og er ganske annerledes enn eventyrene til den rødkledde rørleggeren der du må gjøre perfekte hopp, men fokuserer mer på utforskning enn vanskelige utfordringer.
Donkey Kong kan riktignok hoppe, men det er mye mer sannsynlig at du trykker på knappen som gir knyttneveslaget enn den som får ham til å hoppe. Mange av omgivelsene kan ødelegges, og det er stort sett det du gjør i spillet. Rent praktisk hadde det vært mulig å fullføre spillet veldig raskt hvis man bare fulgte den røde tråden, men da går man glipp av omtrent 80 prosent av spillet og en stor del av sjarmen.
Det tok meg en stund å få taket på det, men da jeg først var kommet inn i det, var det vanskelig å legge spillet fra seg på jakt etter skjulte bananer, gull og andre samleobjekter. Til tider føles det som om Nintendo har tatt et stikkord fra «Minecraft» og lysten til å grave tunneler. Det er både tilfredsstillende og vanedannende å finne hemmeligheter mens du snuser rundt i omgivelsene.
En ting du kan finne er kortere utfordringer som kan innebære å beseire en rekke fiender, ødelegge en bygning eller fullføre en vanskelig plattformbane, noe som ofte er veldig morsomt. Men det hele kan bli litt kjedelig i lengden.
En sprudlende reise uten de store utfordringene
Storheten i «Donkey Kong Bananza» ligger i utforskningen og hvor kreativt designet banene er basert på muligheten for å ødelegge dem, men det er noen andre aspekter som mangler.
De ulike stedene du besøker og ansiktene du møter, drypper ofte av kreativitet, men det er få fiender å slå i ansiktet, og de som finnes, er ikke spesielt interessante. Sjefene er heller ikke overdrevent originale eller minneverdige. Det er som om utviklerne har lagt nesten all sin energi i å mestre graving, men ikke har klart å finpusse på andre fronter.
Spillet er noen ganger nydelig og viser virkelig hva den nye konsollen er i stand til, mens andre ganger er det veldig stygt og buggy. Fra et spilldesignperspektiv er det virkelig imponerende hvordan de har fått til de ødeleggbare omgivelsene, men det kan også bli veldig rotete å utforske dem. Når du først har gravd deg ned, er det ikke alltid like lett å vite hvor du har vært og hvor du ikke har vært. Det klønete kameraet hjelper heller ikke.
Et flott eventyr som viser hva Switch 2 kan gjøre
«Donkey Kong Bananza» er et unikt og kreativt eventyr som bare Nintendo kan tilby. Det er et av de spillene som får meg til å tenke «bare litt mer», noe som gjør at timene flyr av gårde. Det er alltid noe å finne under bakken, og fra et spillmekanisk synspunkt er det veldig gøy å knuse alt som kommer i veien for deg.
I tillegg til spillets unike fokus, er det en del som mangler, noe som gjør at jeg egentlig ikke kan gi det full score. Mye av det er utrolig kreativt og deilig, men noen elementer føles ikke like godt polert. Jeg tror fortsatt det hadde vært mulig å blande gravingen med strammere plattformhopp og morsommere kamper.
Jeg vil likevel gi spillet at det er vanskelig å legge fra seg når du først er ute på banejakt. Nintendo kan spilldesign som få andre i bransjen.
«Donkey Kong Bananza»
Sjanger: Plattform, Eventyr
Plattform: Nintendo Switch 2
Utvikler: Nintendo EPD
Utgiver: Nintendo
Utgitt: Ut nå
