En helt er ikke bedre enn sin skurk, som det heter. Presset på antagonisten bør derfor være like høyt som på heltene. Som Marvel-skurk er det kanskje enda større etter Jonathan Majors-historien og hele omstruktureringen av den neste fasen av MCU.
Mens Doctor Doom truer i horisonten, venter to andre ikoniske skurker på heltene i «The Fantastic Four: First Steps». Ralph Ineson («The Witch», «The First Omen») har fått æren av å portrettere den planetspisende urkraften Galactus. Ved sin side har han sin budbringer Silver Surfer, spilt av Julia Garner («Ozark», «Inventing Anna»).
Sammen utgjør de den første trusselen som De fantastiske fire må kjempe mot når de for første gang tar plass i MCU. Men hvordan er det egentlig å spille en Marvel-skurk, med alle forventningene og hemmeligholdet? MovieZine tok en prat med Marvels nye antagonistduo i forkant av premieren på «The Fantastic Four: First Steps».
Ralph: Det er virkelig et helt nytt nivå av hemmelighetskremmeri sammenlignet med alt jeg har gjort før. Jeg har vært med i store franchiser i mindre roller – som Harry Potter og Star Wars – men Marvel tar det et skritt videre. I begynnelsen får du besøk av sikkerhetsteamet som snakker om internettsikkerhet og hva du kan og ikke kan si. Og fyren som har den samtalen ser ut som en bodybuilder på 400 kilo – du blir ganske raskt overbevist om at det er best å holde kjeft og følge NDA-en.
Julia: Ja, det har vært veldig … spesielt å gjøre pressearbeid for filmen, for du skal liksom promotere noe, men du kan nesten ikke si noe som helst. Det er en ganske merkelig balansegang.
Ralph: I mitt tilfelle har ingen sett karakteren min ennå, så det er ekstra vanskelig å snakke om rollen uten å røpe noe.
Når du spiller en karakter som i stor grad er skapt med CGI, hvordan opprettholder du din følelsesmessige tilstedeværelse i rollen?
Julia: Jeg vil ikke si at det var vanskelig å få kontakt, men det var definitivt annerledes enn alt jeg har gjort før. Det krever at man gir slipp på kontrollen og virkelig stoler på prosessen – spesielt i et prosjekt som dette, der så mye skapes i etterkant. Men med Matt som regissør, som har en så klar visjon og så god smak, føltes det trygt. Det var bare en ny måte å jobbe på.
Ralph: For meg var det litt enklere fordi jeg var to tredjedeler i en fysisk drakt og bare en tredjedel var motion capture. Det å kunne ha på meg drakten ga meg en fysisk opplevelse av karakteren, noe Julia ikke hadde. Det gjorde mo-cap-delen enklere for meg, siden kroppen min allerede hadde vent seg til følelsen av karakteren.
Å være med i en superheltfilm innebærer vanligvis også fysisk krevende arbeid. Hvordan var det for deg?
Ralph: Det var ganske tøft, det må jeg si. Drakten jeg hadde på meg som Galactus var enorm, med mye polstring for å gi den rette muskelmassen. Vi filmet også under veldig sterk belysning, fordi Galactus skulle presenteres som en miniatyrfigur i postproduksjonen. Det var glovarmt på settet. Jeg spilte også inn noen kampscener med stuntfolk, noe som krevde mye fysisk anstrengelse. Men det var også veldig tilfredsstillende – å komme seg gjennom en slik dag og føle at man har gjort det man skulle.
Det retro-futuristiske utseendet er et av filmens sterkeste stilistiske trekk. Hva vil du si at det tilfører filmen og skiller den fra andre superheltfilmer?
Ralph: Det gir en følelse av autentisitet, fordi designet er basert på den tiden da tegneseriene ble skrevet. Det er noe med å lage en film fra en periode – hvilken som helst periode – som gir et nytt perspektiv på historien. Det blir en slags linse å se alt gjennom, samtidig som den er tro mot originalmaterialet.
Julia: Ja, og for Marvel er det visuelle så utrolig viktig. Tegneserier er i bunn og grunn en visuell kunstform. Det var så gøy å komme til settet hver dag og se alle disse retro-futuristiske miljøene.
Ralph: Det var et fantastisk rom ved siden av kostymeavdelingen – et av favorittrommene mine noensinne. Det var enormt! Det var kostymeskisser for hver eneste verden i filmen, for hver eneste statist og selvfølgelig for alle hovedpersonene. Bare det å kunne gå rundt og ta alt sammen inn over seg viste hvor mye arbeid som lå bak å skape dette utrolig dype og vakre universet.
Julia, hvordan vil du beskrive opplevelsen av å gå inn i rollen som denne versjonen av Silver Surfer – Shalla-Bal?
Julia: Det var helt utrolig. Jeg var så begeistret over å være en del av dette universet – jeg kunne ikke tro at det var sant. Jeg følte meg som et barn hver dag jeg kom til Pinewood Studios for å spille inn «Fantastic Four». Jeg ble tiltrukket av selve historien og karakterbuen – hvor kompleks Shalla-Bal er.
Men også menneskene som var involvert. Jeg er en stor fan av regissøren Matt Shakman og av de fire hovedskuespillerne. Jeg elsker disse seriene, så det var et opplagt ja for meg.
Ralph, du har nå portrettert en av Marvels mest ikoniske skurker. Hvordan ser du på Galactus – hva betyr han for deg?
Ralph: Det som definerer Galactus mest for meg, er alderen hans. Det setter alt i perspektiv. Hvis en person som lever i 80-90 år ser på en maur som lever i åtte måneder – da bryr vi oss ikke så mye om å drepe dem. Vi sprer maurgift uten å tenke over det. Men Galactus er 14 milliarder år gammel. Menneskene er nærmere en maur enn vi er ham.
Så jeg ser ham ikke som en skurk. Han er en kosmisk kraft – han gjør det han gjør for å opprettholde balansen, ikke av ondskap. Han er «verdensødeleggeren», det er hans funksjon. Galactus er bare… Galactus. Det er en merkelig ting å prøve å forstå som skuespiller, fordi det er så langt fra den menneskeligheten man normalt ser etter i en rolle. Det er nesten det motsatte.
Din opptreden er mye avhengig av stemmeskuespill. Hvordan fant du den rette stemmen til karakterene dine?
Ralph: Stemmen min ble til litt tilfeldig. Jeg prøvde først å forstå størrelsen på Galactus – for å få en følelse av hvor enorm han er. Jeg begynte å jobbe med pusten min, og jo mer jeg pustet med kroppen, jo mer vibrerte stemmen gjennom meg. Det endte opp med å bli en mye dypere stemme enn den jeg pleier.
Jeg brukte mye luft over stemmebåndene for å skape en spesiell klang – en litt merkelig lyd, kanskje, men det fungerte. Det var som om jeg fant et nytt gir i kroppen min. Forhåpentligvis kommer Galactus’ stemme til å høres skikkelig skummel ut. Jeg tror i hvert fall det.
Julia: For meg handlet det ikke bare om stemmen, men også om hvordan jeg skulle levere hver replikk. Hva er det jeg sier – utover selve ordene? Jeg fant inspirasjon fra uventede steder, for eksempel ved å lytte til poeter som leste sine egne verk. Jeg lyttet mye til T.S. Eliot.
Jeg vet at det høres rart ut, men det var noe i måten han artikulerte og leverte hver setning på, som inspirerte meg. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor – men det fungerte.
De fantastiske fire har vært en viktig del av Marvel i lang tid. Hva var ditt første møte med disse figurene, og hvordan var forberedelsene?
Ralph: Jeg husker tegneseriene og TV-seriene fra da jeg var liten. Sønnen min, som er 25 år, er helt besatt av Marvel – så jeg har fulgt ham i 25 år nå. Da jeg fikk rollen, var han som en mester av den gamle skolen og sendte meg på Marvel-bootcamp i en måned. Vi så filmer, leste tegneserier, så klipp – hver dag. Så Fantastic Four og Marvel har vært med meg hele livet, men nå er det en enda større del av livet mitt takket være ham.
Julia: Jeg hadde lest noen tegneserier og sett filmene før, men jeg var ingen superfan. Men da jeg hørte om denne filmen, kastet jeg meg ut i det – jeg leste så mye jeg kunne, spesielt de tidlige utgavene, fordi jeg visste at filmen skulle foregå i den tiden.
«The Fantastic Four: First Steps» vises for tiden på kino.
