Norsk filmhistorie er full av sterke ansikter. Noen ble folkeeie hjemme, andre fikk store internasjonale karrierer.
Men hvem er de ti største?
Her ser vi kun på film, ikke teater. Vi vurderer prestasjonene foran kamera, betydningen for norsk film, ikoniske roller, priser, internasjonal anerkjennelse og hvor godt arbeidene har tålt tidens tann.
10. AKSEL HENNIE
Mannen som ga norsk film muskler
Filmer å se: «Uno», «Max Manus», «Hodejegerne», «Pionér», «The Martian».
Aksel Hennie kommer inn i en film med en intensitet som gjør det vanskelig å se på noen andre.
Det store gjennombruddet kom med «Uno» i 2004, der han både spilte hovedrollen, skrev og regisserte. Så kom «Max Manus», en av de store norske filmsuksessene på 2000-tallet.
«Hodejegerne» viste at Hennies intense spillestil også passet perfekt i en mørk thriller. Hollywood fulgte etter med filmer som «Hercules» og «The Martian», samt finske «Sisu».
Men det er i norske filmer Hennie virkelig har vist hva han kan.
Signaturrollen: Max Manus
9. SVERRE ANKER OUSDAL
Et ansikt laget for det store lerretet
Filmer å se: «Orions belte», «Ingenjör Andrées luftfärd», «Blodsbånd», «Jeg er Dina».
Sverre Anker Ousdal var en skuespiller som ikke trengte mange replikker for å skape autoritet.
Med den karakteristiske stemmen og det værbitte ansiktet kunne han fylle lerretet uten store fakter. Det gjorde ham ideell for tøffe og kompliserte menn.
For mange forbindes han først og fremst med «Orions belte» fra 1985, en milepæl i moderne norsk filmhistorie.
Ousdal hadde noe genuint filmatisk over seg. Kameraet kunne komme tett på, og han beholdt likevel mystikken.
Signaturrollen: «Orions belte»
8. BJØRN SUNDQUIST
Norsk films ultimate karakterskuespiller!
Filmer å se: «Kjærlighetens kjøtere», «Søndagsengler», «En ganske snill mann», «Blücher».
Bjørn Sundquist trenger ikke hovedrollen for å bli personen du husker når rulleteksten kommer.
Han har vært en av norsk films mest pålitelige karakterskuespillere gjennom flere tiår. Sundquisr kan være truende uten å heve stemmen, morsom uten å spille for latteren og sårbar uten sentimentalitet.
I «Kjærlighetens kjøtere» viste han hvor mørk og intens han kunne være. Andre filmer har utnyttet den knusktørre humoren hans.
Gang på gang har Sundquist klart å gjøre selv mindre roller uforglemmelige, men i år er han Amanda-nominert for sin siste, store rolle i «Blücher».
Signaturrollen: «Kjærlighetens kjøtere».
7. ESPEN SKJØNBERG
Åtte tiår foran kamera!
Filmer å se: «Secondløitnanten», «Søndagsengler», «O’ Horten».
Espen Skjønbergs filmkarriere var nesten utrolig lang. Han debuterte som barn på 1930-tallet og kunne fortsatt dukke opp på norske kinoer mer enn 70 år senere.
Styrken hans var evnen til å gi karakterene følelsen av et levd liv. De kunne være sta, sårede, sinte eller fulle av anger, men man følte alltid at historien deres hadde begynt lenge før kameraet ble slått på.
Det ser man særlig i «Secondløitnanten», hvor han spiller den aldrende Thor Espedal under invasjonen av Norge i 1940.
Signaturrollen: «Secondløitnanten».
6. KRISTOFFER JONER
Nervene ligger alltid rett under huden.
Filmer å se: «Naboer», «Skjult», «Kompani Orheim», «Bølgen», «The Revenant».
Kristoffer Joner ble rundt årtusenskiftet et av de mest karakteristiske ansiktene i den nye norske filmbølgen.
Han har en sjelden evne til å spille mennesker som virker som om de kan falle fullstendig fra hverandre når som helst. Det gjorde ham perfekt i psykologiske filmer som «Naboer» og «Skjult».
I «Kompani Orheim» leverte han en av sine sterkeste prestasjoner som en alkoholisert far som både kan være kjærlig og ødeleggende. Senere ble han katastrofefilmhelt i «Bølgen» og dukket opp sammen med Leonardo DiCaprio i «The Revenant» og Tom Cruise i «Mission: Impossible – Fallout».
Signaturrollen: «Kompani Orheim».
5. SONJA WIGERT
Norges første internasjonale filmstjerne.
Filmer å se: «Fant», «Eli Sjursdotter», «Hennes lille majestet».
Før Liv Ullmann og dagens norske Hollywood-skuespillere var det Sonja Wigert.
På 1930 og 40-tallet ble hun en av Skandinavias store filmstjerner. Wigert var elegant, fotogen og moderne, og karrieren førte henne raskt fra Norge til den langt større svenske filmindustrien.
Livet hennes fikk dessuten en dramatisk vending under andre verdenskrig, da hun arbeidet for svensk etterretning og forsøkte å infiltrere miljøet rundt Josef Terboven.
For dagens publikum er Wigert mindre kjent enn flere andre på listen. Historisk er hun likevel umulig å overse.
Signaturfilm: «Fant»
4. HELGE JORDAL
Et av norsk films mest troverdige ansikter.
Filmer å se: «Orions belte», «Hodet over vannet», «Vegas», «Mannen som elsket Yngve».
Helge Jordal har en egenskap alle filmskuespillere ønsker seg. Du tror på ham.
Han kan være røff, morsom, desperat, varm eller farlig, men man føler sjelden at Jordal står foran kamera og spiller.
Som Tom Jansen i «Orions belte» ble han en del av en av de mest ikoniske norske filmene fra 1980-tallet.
Jordal har den typen ansikt som antyder at karakteren allerede har levd et helt liv før filmen begynner.
På kino er det gull verdt.
Signaturrollen: Tom Jansen i «Orions belte».
3. RENATE REINSVE
Fra norsk talent til verdensstjerne på rekordtid.
Filmer å se: «Verdens verste menneske», «Håndtering av udøde», «Armand», «Affeksjonsverdi», «Backrooms».
Renate Reinsves gjennombrudd i Joachim Triers «Verdens verste menneske» var et av de sjeldne øyeblikkene hvor skuespiller og rolle smelter fullstendig sammen.
Julie skifter mening, forhold, ambisjoner og retning. Hun kan være egoistisk og sjarmerende nesten samtidig. Reinsve får henne til å føles som et virkelig menneske, ikke en filmkarakter.
Prestasjonen ga henne skuespillerprisen i Cannes i 2021. Siden har «Armand», «Håndtering av udøde» og «Affeksjonsverdi» befestet posisjonen hennes internasjonalt. Og så ble det Hollywood, med fabelaktige karakterer i «A Different Man» og nå nyligst «Backrooms».
I 2026 ble hun Oscar-nominert for beste kvinnelige hovedrolle for «Affeksjonsverdi», og jammen meg er hun ikke også å se i kommende «Fjord» som vant Gullplamen i Cannes i år!
Og karrieren hennes har sannsynligvis bare begynt.
Signaturrollen: Julie i «Verdens verste menneske».
2. TORALV MAURSTAD
Fra svart-hvitt-film til moderne norsk kino.
Filmer å se: «Line», «Kalde spor», «Song of Norway».
Toralv Maurstad hadde en filmkarriere som strakte seg over flere epoker i norsk filmhistorie.
Allerede i den svart-hvite perioden hadde han en intensitet som fungerte godt foran kamera. Han kunne være elegant og sjarmerende, men det lå ofte noe rastløst under overflaten.
Maurstad var aldri en internasjonal filmstjerne på Ullmanns nivå, men få norske skuespillere representerer så mye filmhistorie i ett ansikt.
Fra etterkrigstidens norske filmindustri til langt nyere produksjoner var Maurstad der.
Signaturfilm: «Line».
1. LIV ULLMANN
Norges største filmskuespiller.
Filmer å se: «Persona», «Utvandrerne», «Viskningar och rop», «Scener fra et eksteskap», «Høstsonaten».
Liv Ullmann er ikke bare en stor norsk skuespiller. Hun er en del av verdens filmhistorie.
Samarbeidet med Ingmar Bergman gjorde henne til et av de mest berømte ansiktene i europeisk film. Ingen film demonstrerer dette bedre enn «Persona» fra 1966.
Ullmann spiller skuespilleren Elisabet Vogler, som plutselig slutter å snakke. Dermed blir ansiktet hennes selve filmen. Et blikk eller en nesten umerkelig bevegelse kan fortelle mer enn lange monologer.
Senere fulgte blant annet «Utvandrerne», «Viskningar och rop», «Scener fra et eksteskap» og «Høstsonaten». Ullmann ble Oscar-nominert to ganger og etablerte seg som en av sin generasjons store internasjonale skuespillere.
Mer enn et halvt århundre senere føles prestasjonene hennes fortsatt moderne.
Signaturrollen: Elisabet Vogler i «Persona».
Les også: De 10 hotteste norske filmregissørene – disse har momentum akkurat nå
Les også: Hele 23 norske filmer står i kø – kinohøsten vitner om både bredde, variasjon og store titler