Du vet det spillet som alle andre så ut til å elske, men som du hadde problemer med å se storheten i? Eller kanskje du til og med vet at du har rett, at alle andre har gått glipp av den ene åpenbare feilen, og at du har gjort det til din oppgave å påpeke den?
Dette er våre valg for ti av de mest overvurderte spillene gjennom tidene. Er du enig med oss?
10. «Stray»
Jeg har egentlig ikke lyst til å sette «Stray» på denne listen. Det er et søtt spill om en veldig søt katt, og det har til og med en egen mjau-knapp!
Men hvis jeg skal være helt ærlig med meg selv, er det mest det visuelle som appellerer til meg. Ingen steder i spillet føles det godt å styre, og verdensoppbyggingen som har så stort potensial, forsvinner stort sett ut i ingenting. Og dette kommer fra en person med en katte-ryggsekk med «Stray»-merket på uansett.
9. «Crash Bandicoot»
I likhet med mange av spillene på denne listen er kjærligheten til PlayStation-maskoten Crash basert på nostalgi og et og annet øyeblikk, snarere enn noen reell kvalitet.
Joda, det var innovativt å bevege seg innover i skjermen langs en kartlagt bane, men verken kontrollene, banedesignet eller karakterdesignet holder til å skrape i overflaten. Under er det stort sett tomt.
8. «Mario Kart: Double Dash»
Av en eller annen merkelig grunn er Gamecube-versjonen av Double Dash manges favoritt Mario Kart-spill. Kanskje fordi det introduserte mange nyvinninger som la grunnlaget for de moderne Mario Kart-spillene.
Men det alle ser ut til å overse, er at banene er mye trangere og kjedeligere enn før. Dette har også påvirket de neste spillene i serien, helt frem til frigjøringen «Mario Kart World», med mange interessante snarveier langs de sjelfulle og kreative banene.
7. «Dave the Diver»
Alt virket så lovende. Superfin retrografikk med et moderne preg, koselige og morsomme figurer og rougelite-elementer.
Men på en eller annen måte er helhetsinntrykket av «Dave the Diver» svakere enn summen av delene. Selve dykkingen er ikke særlig tilfredsstillende, og de fete vitsene om Dave er bare slitsomme fra første minutt.
6. «Flappy Bird»
Massepsykosen var total i 2014. «Flappy Bird» var på alles lepper og telefoner. Da skaperen ble flau over at folk hadde blitt så avhengige av spillet hans og trakk det tilbake fra appbutikkene, betalte folk tusenvis av dollar for å kjøpe en telefon som hadde det installert.
Men ærlig talt – det var et middelmådig mobilspill med stjålet grafikk. Skal vi late som om det aldri skjedde?
5. «Marvel Rivals»
Marvel-merkevaren har en enorm appell, og hele innpakningen til «Marvel Rivals» er nydelig, fra menyene til figurene. Men hvis du har spilt «Overwatch» i noen grad – spillet som «Rivals» kopierte stort sett alt fra – kan du ikke annet enn å trekke på smilebåndet over hvor overfladisk og klumpete Marvels kopi føles.
Det hjelper ikke at mange av figurene er hyperseksualiserte heller..
4. «Monopol»
Jeg vet at dette er en liste over digitale spill. Men jeg må bare nevne det mest overvurderte brettspillet gjennom tidene også. Det er utrolig hvordan Monopol har blitt så populært, og spesielt fortsetter å være så populært når det finnes så mange gode alternativer.
Etter 20 minutter vet alle hvem som kommer til å vinne, og så er det bare å holde ut et par timer til med helt tilfeldige og repetitive spillmekanikker. Æsj!
3. «Uncharted 2: Among Thieves»
Lett tyggede gåter, klatring som er nesten helt automatisert, og virkelig heseblesende ildkamper. Med unntak av de (for datiden) imponerende tekniske prestasjonene og sjarmerende dialogene, er «Uncharted 2» et middelmådig spill.
Slutten av spillet skal være bombastisk, men blir i stedet en slitsom prøve-og-feile-lek .
2. «Sonic the Hedgehog»
Estetisk sett er det vanskelig å klage på Sonic og hans første spill, men mange av designbeslutningene i det (og i flere av oppfølgerne) får deg til å rive deg i håret.
Den eneste gangen det føles virkelig godt å spille «Sonic the Hedgehog», er i løkkene og vendingene – når spillet spiller seg selv.
1. «Red Dead Redemption»
Rockstar har aldri vært kjent for stram spillmekanikk, men med det første «Red Dead Redemption» slo de en slags rekord i flakete kontroller og buggy systemer.
Noen av miljøene og musikkarrangementene er nydelige, men til tider smertefulle å spille.
