I et filmår med mange sterke dokumentarer er det «Trango» som har fått folk opp av sofaen og inn i kinosalen. Med 30.411 besøk er filmen nå den mest sette dokumentarfilmen i 2025, foran «Stoltenberg – Facing War» (29.688), «No Other Land» (24.707), «Ski» (22.809) og «De rettsløse» (21.885).
Premierehelgen ga en klar pekepinn: 5.191 billetter solgt på åpningshelga – den høyeste åpningen for en dokumentar siden «Ibelin» i 2024. Kritikerne har vært like entusiastiske som publikum. NRK Filmpolitiet, Kinomagasinet og God Morgen Norge har alle trillet terningkast 6.
Jo Nesbø: – Mer enn en klatrefilm
Blant dem som har latt seg imponere er forfatter og klatrer Jo Nesbø, som beskriver filmen som langt mer enn bare spektakulære fjellbilder.
– «Trango» er noe så sjeldent som en klatrefilm som er mer opptatt av mysteriet bak hvorfor folk klatrer, enn om de når toppen, sier Nesbø.
Han peker på klatrelegenden Ralph Høibakk, som en gang sa at «livsfare er livsviktig».
– Klatreren Robert Caspersen sier i filmen at klatring ikke handler om å ville dø, men om å leve sterkt. Det er nettopp slike paradokser som gjør filmen så interessant – den handler om egoisme og kjærlighet, om omsorg og fare, sier Nesbø.
Fra Himalaya til kinotoppen
Regissør Christopher Carvasal er overveldet over mottakelsen:
– Jeg ønsket å lage en film som handler om mer enn klatring – et eventyr om lidenskap, drømmer, mot og utforskertrang. Det er utrolig inspirerende å se hvordan filmen har truffet folk, sier han.
Produsent Filip Christensen i Field Productions tror suksessen bunner i at klatring har blitt en del av vår tid.
– Klatring har eksplodert i popularitet de siste årene, men «Trango» når også de som aldri har hatt kalk på hendene. Det handler om menneskelige valg og den evige trangen til å gå litt lenger, sier Christensen.
«Trango» bygger på en virkelig ekspedisjon. I 1999 la klatreren Robert Caspersen og teamet hans ut på en ferd til Himalaya, med mål om å bestige den fryktede klippen Trango Pulpit. Den norske ekspedisjonen 15 år tidligere ble legendarisk, men også preget av tragedie.
Filmen vever sammen de to turene – med alt av risiko, ofre og drømmer – i et intenst portrett av mennesker som stadig søker høyere, både fysisk og mentalt.
