Jeffrey Manchester, kjent under kallenavnet «Roofman», har begått en rekke innbrudd ved å bore seg gjennom taket på McDonald’s rundt om i USA. Han er en tidligere soldat som tjenestegjorde i 82. luftbårne divisjon, der han lærte det meste av det han trengte å vite om skyting og våpen for å gjennomføre innbruddene sine.
Han ble til slutt arrestert i 2000, men rømte snart fra fengselet og slo seg først ned i en Toys ‘R’ Us, der han holdt seg skjult ved å utnytte butikkens personale og lagerområder.
Her overlevde han på babymat og M&M’s (hvis man skal tro filmen), og begynte etter hvert å date en kvinne ved navn Leigh. Hvorfor Derek Cianfrance valgte å skildre Jeffreys historie er lett å forstå, for han personifiserer en kontrast som bare må utforskes: en svært intellektuell forbryter som samtidig fremstilles som en utrolig snill person som har tatt «godt vare» på ofrene sine.
Uviljen mot å bruke vold, til tross for hans kriminelle rulleblad, er også et gjennomgående tema i filmen. Jeffrey Manchester (Channing Tatum) fremstilles som raneren med samvittighet, som for eksempel tilbyr en av de McDonald’s-ansatte jakken sin før han låser ham inne i hurtigmatkjedens fryser. Han er en enkel familiefar som har mistet sjansen til et nytt liv etter hjemkomsten fra Afghanistan.
I utgangspunktet begås innbruddene også for barnas skyld – med datterens ønske om en sykkel i bursdagsgave som utgangspunkt for innbruddene. Channing Tatum er visuelt helt riktig i rollen som eks-soldaten med de snille øynene, men blir av og til litt bøffete i sin fremtoning og har ikke like lett for å formidle de mer subtile følelsene.
Kirsten Dunst, som spiller den vordende kjæresten, er perfekt som den nyskilte og godtroende Leigh. En middelaldrende kvinne som i likhet med Jeffrey er på jakt etter kjærligheten. I filmen er hun ansatt i Toys ‘R’ Us der Jeffrey bor, uvitende om at han bruker lokalene til sine egne formål. Han presenterer seg for henne som en statsansatt på hemmelig oppdrag. For henne er han et kjærkomment eventyr, og relativt raskt blir han en del av familien, som han raskt overvelder med leker og videospill.
«Roofman» skildrer hvordan det føles å være utilstrekkelig, og hvor lett det er å prøve å kompensere med materielle ting. Filmen er godt spilt, og det er bare under montasjen av Jeffreys oppgjør på Toys «R» Us at historien grenser til å bli litt tåpelig.
Det som derimot er urovekkende, er alle klippene av Leigh i kirkekoret. Ved flere anledninger ser vi henne synge med på en gospelsang og Jeffrey ser på henne med tårevåte øyne. Hadde ikke historien vært basert på en sann historie, ville de kristne innslagene vært vanskelige å fordøye. For selv om Jesus aldri nevnes med ord, går ikke skiltene «Jesus Rocks» og «Bless this Nest» upåaktet hen.
Det narrative drivet er også svært ubalansert – i første halvdel ligger fokuset på å bygge opp Jeffreys karakter og hans liv på Toys «R» Us, noe som er både finurlig og spennende (og litt av en stalkeradvarsel, med fare for spoilere).
I andre halvdel er filmen mer gjennomsyret av familiedrama, men den går aldri virkelig i dybden. At han er en svært såret mann er tydelig, men i stedet for å utforske temaer som desperasjon og traumer, velger «Roofman» å følge hans forelskelse i Leigh, som er overraskende udramatisk til tross for hennes skjebne.
Moralen er ikke til å ta feil av – ikke døm et medmenneske etter hans eller hennes handlinger (ellers finnes det gode ranere også). Derek Cianfrance trengte ikke å peke med hele hånda for å få frem budskapet, det har unektelig blitt hamret hjem uansett.
Raske fakta: Roofman
- Regi: Derek Cianfrance
- Medvirkende: Channing Tatum, Kirsten Dunst, Peter Dinklage, Ben Mendelsohn, Juno Temple, LaKeith Stanfield
- Sjanger: Kriminalfilm/drama
- Spilletid: 125 minutter
- Premiere: 10. oktober 2025
- Vises på: Kino
- MovieZine-vurdering: 3/5
