I kjølvannet av «Scream» fra 1996, som effektivt gjenopplivet den nesten døde slasher-sjangeren, kom I «Know What You Did Last Summer» et år senere. Den er skrevet av samme manusforfatter, Kevin Williamson, og er en mer rettlinjet slasherfilm i 1980-tallets ånd.
En sikker suksess som lanserte nyutklekkede stjerner som Jennifer Love Hewitt, Freddie Prinze Jr, Ryan Phillippe og Sarah Michelle Gellar, og ga opphav til to (ubrukelige) oppfølgere og en frittstående TV-serie.
Ny film, ny ulykke … nye ofre
Nå er det tid for en reboot, og nesten 30 år senere vender vi tilbake til kystbyen Southport og dens farlige kurver. Som i originalen forårsaker en gruppe ungdommer en bilulykke der en sjåfør omkommer, og et år senere mottar de den beryktede tittelbeskjeden.
Snart er den mystiske fiskeren tilbake, fortsatt med en skarp krok i hånden, og de potensielle ofrene hans må desperat søke hjelp hos de overlevende fra 1997 – Julie (Hewitt) og Ray (Prinze Jr.).
For å være ærlig er ikke originalfilmen akkurat noe mesterverk. Den var en polert, men ganske tåpelig slasher som først og fremst led under en frustrerende sutrete og skingrende heltinne. Så det er godt å se Hewitt tilbake, denne gangen med litt sårt tiltrengt Neve Campbell-punch.
Slasher-fansen får det de vil ha
Denne oppfølgeren vil neppe overbevise noen intellektuelle skrekkhatere, men det er en underholdende slasher som gir fansen det de vil ha: attraktive skuespillere som blir jaktet på og drept helt til morderen uunngåelig blir avslørt.
Det er fortsatt en film som er litt dum – men som ser ut til å vite det. Det hjelper at Jennifer Kaytin Robinson har regissert og (sammen med Sam Lansky) skrevet manus. Robinson beviste med high school-komedien at hun kan levere frekk tenåringshumor med glimt i øyet.
Her sniker den seg inn i vennegjengen uten problemer. Ikke alle vitsene eller kommentarene treffer like godt, men det gir karakterene både humor og personlighet. Denne typen film fungerer alltid best når man liker karakterene.
Filmen lar oss bli kjent med hovedpersonene, i hvert fall på overflaten, og da spesielt bestevenninnene Ava (Chase Sui Wonders, «Bodies Bodies Bodies») og Danica( Madelyn Cline, «Glass Onion»). Duoen har tidligere bevist at de er solide i ensemblefilmer, og her fungerer vennskapet deres som noe av filmens hjerte.
Gjentar stereotypier
Det flørtes imidlertid litt for mye med den første filmen. Persongalleriet er noe av en gjentakelse av filmen fra 1997 – en finalejente (brunette) med høy moral, en bestevenninne (blondine) som også er skjønnhetsdronning, en snill, men mistenksom kjæreste 1 og en kjepphøy og festglad kjæreste 2 som liker å vise frem magemusklene sine.
Hvis du trodde det ville være dårlig hud, kan du tro om igjen. Denne filmen tar Philippes berømte avkledde scene i originalen og skrur den opp til det maksimale. Her vises både mannlige og kvinnelige karakterer i så lite klær som mulig.
Men i denne typen film er det nesten en selvfølge. Akkurat som vold og jakt. Kreativiteten florerer når fiskeren jakter og henretter folk i ulike settinger. Det er noen virkelig gode øyeblikk med både blodsprut og adrenalin.
Svak siste akt
Det er synd at filmen mister grepet i siste akt. Etter et tilfredsstillende tempo virker det plutselig som om man har det travelt med å runde av det hele, og det gjøres noen merkelige, klønete valg i både klipping og regi.
Ikke uventet er det et par vendinger i den hektiske finalen som kaster både troverdighet og logikk over bord. Kanskje ikke det man er ute etter i denne typen film, men det er distraherende – spesielt når det kombineres med noe ujevnt skuespill. Hewitt og Prinze Jr. er kanskje slasher-ikoner, men de er likevel ikke de sterkeste skuespillerne.
Selv sluttscenen før rulleteksten er noe av en skuffelse, med både slurvete dialog og skuespill. Heldigvis får vi en bonusscene med et kjært gjensyn som i det minste kompenserer noe for manglene.
Og så skal Robinson ha ros for å våge å ta noen morsomme sjanser i en etablert, populær franchise som denne. Bare en slik ting at vår siste jente – vanligvis en snerpete jomfru i henhold til sjangeren – både røyker gress og har toalettsex (selv om hennes «destruktive» oppførsel ser ut til å implisere at hun blir bifil?).
Så overraskes vi av en uventet drømmesekvens med en cameo-rolle som i det minste fikk mitt slasher-elskende hjerte til å banke litt raskere. Vi får håpe vi får se mer av den herlig absurde, vågale stilen fra regissøren i fremtiden.
Men inntil da er dette fortsatt en underholdende sommerslasher med akkurat passe doser av stram spenning, blodige mord, bitchy humor og sexappeal.
«I Know What You Did Last Summer» har kinopremiere 18. juli.
