Det er virkelig en god tid for å elske westernfilmer laget på den gammeldagse måten som gjorde et verk i sjangeren til en ekte klassiker. I fjor reddet regissør Kevin Costner oss med det storslåtte eposet «Horizon: An American Saga – Chapter 1», og nå tar Joel Souza oss med på et kruttdoftende eventyr på hesteryggen.
Allerede den første billedrammen taler et kunstnerisk språk. Vi ser et nærbilde av Alec Baldwins øyne, som i et glimt skifter perfekt til et nærbilde av en gutts øyne. Tankene går til Sergio Leone, og forventningene til hva som skal komme er umiddelbart skyhøye. De blir innfridd hvert sekund av oppfølgeren.
En duo på flukt
Gutten vi har sett øynene til heter Lucas (Patrick Scott McDermott) og er 13 år gammel. Året er 1882, og vi befinner oss i Sedgwick County i Wyoming. Lucas bor på en gård sammen med sin yngre bror Jacob (Easton Malcolm). Søsknene blir forlatt etter foreldrenes død. Lucas kjemper mot fattigdommen for å skaffe mat på bordet og et anstendig liv for broren.
En dag skjer det en ulykke som gjør Lucas til en dømt morder som venter på å bli hengt. Inn kommer den lovløse omstreiferen Harland Rust (Alec Baldwin), som etter en flukt tar Lucas med seg på flukt til New Mexico. I hælene på ham har duoen den åndelig slitne sheriffen Wood Helm (Josh Hopkins) og den bibeltro dusørjegeren Fenton «Preacher» Lang (Travis Fimmel).
Sjeler på moralsk villspor
Dette er en film med en brutal atmosfære der volden hele tiden truer med å bryte ut. Følelsen av dødsfare gjennomsyrer filmen, noe som gjør at vi, i likhet med de to forfulgte, aldri kan slappe av. Samtidig er dramaet hardtslående, dypt rørende og psykologisk komplekst. Farens kildrende nerve og ekte medmenneskelighet vandrer side om side i perfekt harmoni.
Filmens moralske kompass peker i riktig retning, uansett om karakterene følger det eller ikke, men det blir aldri forkynnende. I nesten alle tilfeller handler det om karakterer hvis sjel har forvillet seg bort fra godhetens vei, og som vet det like mye som de vet at de er fordømt. Det er ingen romantisering av vold eller lovløs mentalitet. Publikum tvinges hele tiden til å tenke.
Skarp og teatralsk sjargong
Når det er tid for skuddveksling, er det ingen tilbakeholdenhet. Kropper rammes hardt og faller tungt. Våpnene tordner som lyn. Det er rått, skittent og blodig uten den minste pynting, mens adrenalinet suser gjennom tilskuerens hjerne. Skytternes våpenhåndtering er imponerende naturlig. Den skitne realismen er total.
En sterk bidragsyter til den røffe tonen er den skarpe dialogen, der ordene treffer som kuler akkurat der de skal. Det er gammeldags med høylytte elementer blandet med moderne banning. Fans av «Deadwood»-serien vil føle seg hjemme i den harde, men teatralske sjargongen.
Et sterkt manus som kommer til sin rett
Unge McDermott, med sin rørende intensitet, er et funn som en godhjertet gutt som ikke vises noen nåde av vår herre. Han er vårt uskyldige øye og dermed den viktigste skuespilleren. Det ansvaret bærer han med bravur. Baldwins portrett av en forherdet kriminell som nå dreper for godt og hjemsøkes av sin fortid, føles ekte.
Hopkins uttrykker dyktig sorgen til en karakter som har vanskeligheter med å uttrykke seg selv. Fimmel er fantastisk som en skremmende psykopat som er overbevist om at han er Guds hånd som er utvalgt til å administrere himmelsk rettferdighet. Alt det gode skuespillet bidrar til å maksimere hver eneste kraft i det sterke manuset.
Halyna Hutchins’ siste opptreden på utstilling
Estetikken fanger skitten i det ville vesten på en realistisk måte, samtidig som den skaper en enormt vakker visuell poesi. Himmel og omgivelser er kledd i et magisk lys. Hvert sekund er et bilde som er verdt å ramme inn og henge på veggen. Beslutningen om å ferdigstille dette verket og vise frem den siste innsatsen til fotografen Halyna Hutchins, som tragisk nok døde under produksjonen, var riktig, for det er storslått kunst. Hvil i fred, Halyna!
Filmens musikk bør også nevnes. Den understreker de dramatiske øyeblikkene med dempede, truende toner og med store følelseseksplosjoner på de rette stedene. Når kampen bygger seg opp, finnes de perfekte akkordene slik at vi som publikum blir dratt inn i det dødelige alvoret samtidig som det er medrivende. Selv stemningsfulle sanger med vokal pynter opp lydsporet og griper hardt om hjertet.
«Rust» er alt det en western skal være for å være ikke bare underholdende, men også god film. Når ekkoet av den perfekte finalen har lagt seg, sitter jeg som hypnotisert og i ærefrykt over det jeg nettopp har opplevd. Jeg elsker den følelsen.
Korte fakta: Rust
- Regi: Joel Souza
- Medvirkende: Alec Baldwin, Patrick Scott McDermott, Josh Hopkins, Travis Fimmel, Frances Fisher, Xander Berkeley
- Sjanger: Western
- Spilletid: 129 minutter
- Svensk premiere: 8. september 2025
- Tilgjengelig på: SF Anytime
- MovieZines vurdering: 5/5
