Anmeldelse: «Zootropolis 2» – En moderne buddy-cop-fabel med et overraskende mørke

Ingen ba om «Zootropolis 2», men her er den, og fór en tur det har blitt! Denne gangen får vi en mer kynisk og hardkokt animert buddy cop-film enn i forgjengeren.

Publisert:

Er det én Disney-film som ikke trengte en oppfølger, så var det «Zootropolis» (2016), var min første tanke, spesielt når jeg er så sulten på en «Ratatouille 2». Men nå som jeg har opplevd den, skjønner jeg at kaninen Judy (Ginnifer Goodwin) og reven Nick (Jason Bateman) selvfølgelig kommer tilbake, helst igjen og igjen. For dette var gøy!

Når vi ser våre uventede venner igjen, har de jobbet sammen i Zootropolis’ politistyrke i en uke. Da vi møtte dem i den første filmen, hadde de nettopp reddet dyreparken fra en korrupt borgermester som prøvde å gjøre byttedyr til rovdyr. Den gang var de byens store samtaleemne, men nå har oppstyret stilnet litt. Nå er de begge politimenn og klare til å ta seg av enhver forbrytelse.

Politisjef Bogo (Idris Elba), som er lei av at verken Judy eller Nick tar ordre, bestemmer seg for å sette handling bak ordene – de må gå i politiets parterapi. Å sitte i et rom og snakke går ikke så bra for den gjenstridige duoen – men kanskje de kan lære noe ute i felten?

I stedet for å lytte til Bogo, bestemmer Judy seg som vanlig for å ta saken i egne hender, og går undercover med Nick. Duoen innser snart at en slange har blitt smuglet inn i metropolen, en art som for lengst er forvist fra dyrehovedstaden.

De har en mørk historie i byen, og de anses som upålitelige og onde. Det virker imidlertid som om noe ikke stemmer, og det er opp til våre firbeinte venner å finne ut hva som egentlig foregår. Alt går bra, men plutselig rettes mistanken mot dem i stedet, og de må jobbe mot klokken i en katt og mus-lek som er mye større enn noen noensinne kunne ha forestilt seg.

Etter å ha reddet Zootropolis fra ødeleggelse én gang, står Judy og Nick nå overfor en enda større konspirasjon, en konspirasjon som ligger til grunn for selve byens sjel og som kan endre hele historien for innbyggerne. Hvem kan man egentlig stole på, og hva er egentlig sant?

En klassisk buddy cop-historie

«Zootropolis 2» byr på mange kjente fjes og herlige stemmer fra den første filmen – ikke minst Mr. Big (Maurice LaMarche) og hans fantastiske følge av isbjørner, mine personlige favoritter. Hvis den får en treer, vil jeg gjerne se den utforske den gjengen videre.

Filmen er uansett en klassisk buddy-cop-historie, og hvis de hadde byttet ut de animerte dyrene med skuespillere, ville den ha lignet mer på den hardkokte «Miami Vice» enn den mer lettsindige «The Other Guys». Det er en veldig kynisk og mørk verden vennene våre trer inn i, og jeg må si at jeg ble overrasket over den rå tonen som eskalerer i tredje akt. Jeg liker den!

«Zootropolis 2» er i det store og hele en mer moden og fokusert film, med mer voksen humor og mange flotte referanser til klassikere som «Gudfaren» og «The Shining».

Miljøet er også mye rikere denne gangen, og vi får besøke et sumpområde som jeg synes er veldig festlig og vakkert. Vi får være med på en motorsykkeltur inn i en sandørken og besøke en ørkenfestival som i ekte Zootropolis-ånd heter «Burning Mamel», der vi også får et kjekt gjensyn med den største popartisten i Zootropolis, nemlig Shakira, unnskyld jeg mener Gazelle.

Det er ting i filmen som er samfunnskritiske, vil jeg tro, men som ikke helt fungerer. Ordføreren, en kjent skuespiller ved navn Winddancer, er for eksempel en bokseball, iscenesatt til å styre mens de virkelige toppene trekker i trådene. Det blir litt slurvete og føles som en åpenbar villedning, og det utforskes også for overfladisk til å ha noen effekt.

Humor som gir gjenklang også hos voksne

Podcasteren Nibbles Maplestick (Fortune Feimster) er også en karakter som føles som om han ønsker å være aktuell uten å ha noen retning. På den annen side er Andy Sambergs Pawbert Lyxley et fantastisk herlig tilskudd, og Ke Huy Quans Gary De’Snake er praktfull.

Alt i alt er jeg som sagt positivt overrasket og føler meg håpefull for fremtidige oppfølgere hvis dette nivået opprettholdes.

Jeg lo høyt når Nick blar gjennom Disney og titler flimrer forbi som ser veldig kjente ut, men som har fått andre navn – for eksempel «Alien», som her har blitt til «Platipus». Det er også en mer voksen tone her enn i den første filmen; husk hvordan Duke Weaselton solgte pirat-DVD-er som Pig Hero 6 («Big Hero 6») og Wreck-It Rhino («Wreck-It Ralph»).

Jeg synes fortsatt ikke Disney er like slagkraftige i sine ordspill som konkurrenten Dreamworks er, men her er det nok spenning og humor til at jeg kan si bravo med god samvittighet!


Kort om «Zootropolis 2»

  • Regissør: Jared Bush, Byron Howard
  • Engelske stemmer: Ginnifer Goodwin, Jason Bateman, Ke Huy Quan, Fortune Feimster, Andy Samberg, Idris Elba, Shakira
  • Sjanger: Animert familiefilm
  • Spilletid: 108 minutter
  • Kinopremiere: 26. november 2025

Nytt