Mange ser november som en forsmak på desember. Da kommer julebrusen i butikkene, julemusikken på radioen og diskusjonen om når det egentlig er lov å begynne med julefilmer.
Uansett når du starter sesongen, føles «Stargate – en julefortelling» (2025) tidløs. Ikke fordi dette nødvendigvis er en film jeg kommer til å sette på hver eneste jul resten av livet. Det finnes mange juleklassikere jeg er mer glad i. Men problematikken filmen tar opp går aldri ut på dato. En alkoholisert far. En familie som kjemper mot omverden. Barn som må ta et ansvar de aldri burde hatt. Og den har akkurat hatt strømmepremiere på HBO Max.
Dette er ikke en vanlig julefilm
Når pappa (Bartek Kaminski) får jobb som juletreselger, tror Ronja at lykken endelig skal snu. Nå skal familien tjene penger. Nå skal de kjøpe juletre, spare opp og kanskje en dag få råd til hytta i skogen som hun og storesøster Melissa drømmer om. Men virkeligheten er noe annet enn drømmeland. Pappa klarer ikke å holde på jobben, og gradvis blir det Melissa som må steppe inn når den voksne i huset ikke klarer å være voksen
Jeg sitter igjen med følelsen av at hytten de drømmer om representerer noe mer enn bare en hytte. Vanligvis er jeg ikke spesielt glad i å lete etter symbolikk som kanskje ikke er der, men tanken slipper ikke helt taket. For Ronja er hytta et sted hvor alt skal bli bra. Et sted uten problemer, uten bekymringer og uten uforutsigbarhet. Kanskje er det også et sted uten pappa?
Søskenkjærligheten er størst
Luiza Idrizi spiller Ronja med en varme som gjør at man kjenner på omsorgstrangen nesten umiddelbart. Det er som juletreselgeren Tommy (Tevje Espeland) sier i filmen – «Folk har mest lyst til å hjelpe tynne barn i jula» – og mens han sier det peker han på Ronja. Og ja, jeg kjente på akkurat den følelsen. Ikke fordi filmen manipulerer meg dit, men fordi Idrizi gjør Ronja umulig å ikke bry seg om. Du vil strekke deg gjennom skjermen og hjelpe henne på alle mulige måter.
Anna Drakopoulou Sverrisdóttir har en mer krevende oppgave som Melissa. Hun må ta over farsrollen når pappa svikter, og gjør alt hun kan for å skjerme lillesøsteren fra virkeligheten. Søstrene utfyller hverandre perfekt. Melissa ser verden som et halvtomt glass. Ronja ser det som halvfullt. Pappa har stort sett bare fulle glass.
Hva definerer en familie?
Filmen handler om mer enn farens alkoholproblemer og familiens økonomi. Den handler om hva en familie faktisk er. Her kommer naboen Aronsson (Staffan Göthe) inn som en av filmens mest sympatiske figurer. Han ga meg umiddelbart assosiasjoner til naboen i «Hjemme alene» – filmen. Mannen som Kevin (Macaulay Culkin) først er redd for, før det viser seg at han bare er en ensom og kjærlig bestefar. Den siste scenen der får meg alltid til å gråte.
Aronsson er jo ikke den samme karakteren, men han fyller noe av den samme rollen. Han er mannen du skulle ønske var en del av ditt eget liv. Han er en slags påminnelse om at familie ikke nødvendigvis handler om blodsbånd. Noen ganger handler det om hvem som faktisk stiller opp.
Og kjærlighet er det nok av i denne filmen. Det er kanskje det som gjør den så sår, du ser at alle vil at hverandre skal ha det bra.
Boksuksessen bak filmen
Filmen er basert på Ingvild H. Rishøis bok med samme navn, en fortelling som fikk internasjonal oppmerksomhet. Da popstjernen Dua Lipa delte sine bokanbefalinger til julen 2024, var nettopp «Stargate – en julefortelling» blant anbefalingene hun trakk fram. Så selv om miljøet er umiskjennelig norsk, er følelsene kanskje mer universelle.
Regissør Ida Sagmo Tvedte, kjent fra blant annet «Snøfall» og «Stjernestøv», har laget en varm og respektfull film som aldri romantiserer situasjonen karakterene befinner seg i, men heller ikke forsvinner inn i mørket.
Resultatet er en historie som er trist uten å være håpløs.
Menneske fryd deg – over denne filmen!
«Deilig er jorden» er Ronjas favorittjulesang. Tider skal komme, tider skal henrulle.
Jeg tror det er noe av grunnen til at «Stargate – en julefortelling» fungerer så godt. For selv om historien er tett knyttet til julen, handler den om noe større enn høytiden. Den handler om håp og kjærlighet. Den handler om barn som tror på en bedre framtid enn nåtid.
Så ja, det er derfor jeg synes filmen føles tidløs. Dette er ikke nødvendigvis en juleklassiker, men det er en film om drømmen om et bedre liv. Og det er like lett å forstå i dag som om tjue år.
Korte fakta om «Stargate – en julefortelling»
- Regi: Ida Sagmo Tvedte
- Skuespillere: Luiza Idrizi, Anna D. Sverrisdóttir, Bartek Kaminski, Staffan Göthe
- Sjanger: Drama / Familiefilm
- Spilletid: 1 time og 31 minutter
- Aldergrense: 9 år
- Strømmetjeneste: HBO Max
- MovieZines karakter: 4 av 5
Les også: Årets juleunderholdning – 12 filmer som blir både fryd og gammen, skrekkelig, og flaut
Les også: 6 helt nye julefilmer som kommer i år
Les også: Disney+ har nettopp lagt til 15 nye filmer – dette er nytt i november