For oss som har vokst opp med Thorbjørn Egners sanger, som «Kaptein Sorte Bill», «Dyrene i Afrika» og «Det snør, det snør», er denne nye norske animasjonsfilmen, som har premiere 6. november, en riktig fornøyelig opplevelse.
Eller en «kjekk film», som vi sier på Vestlandet!
De folkekjære sangene får nytt liv, fremført av blant andre Sissel Kyrkjebø.
Et must for barnefamilier
Jeg vil faktisk strekke meg så langt som å si at filmen er et must for barnefamilier. Her fungerer både sangene og historien godt. Fortellingen er folkelig, underholdende og full av sjarm. Jeg satt faktisk og trampet takten til flere av sangene underveis. Å synge gjør jeg nok aller best i dusjen, men her var jeg nær ved å stemme i fra kinosetet!
Kanskje bør også barnehager og skoleklasser unne seg en tur i kinosalen? Men dette er absolutt ikke bare en film for de yngste. Også voksne kan ha stor glede av kinobesøket. Filmen gir rett og slett gode vibber!
Dette kan fort bli en av julens store publikumsvinnere. Det er en film som gjør deg glad og setter deg i godt humør. Samtidig er den et behagelig avbrekk fra hverdagens stress og mas. Her får du en god kinoopplevelse med både latter, varme og musikalske høydepunkter.
Jeg nynner fortsatt på «Kaptein Sorte Bill»
Det er likevel «Kaptein Sorte Bill» som har satt seg aller best. Visen med de velkjente linjene «Vi seiler på sjøen i vind og i blest, å hei fadderi fadderullan dei» sitter godt plantet i den norske folkesjelen. Ja, du som leser dette, kan vel sangen? Hvis ikke, er det kanskje på tide å lære den!
Sangen ble opprinnelig utgitt i Thorbjørn Egners fortsettelse av Hugh Loftings «Doktor Dyregod» fra 1949, og har siden fått et langt liv i egne visesamlinger, med melodi av Christian Hartmann.
De andre sangene er heller ikke lette å få ut av hodet. «Dyrene i Afrika» er den muntre og klassiske visa om krokodillen som får vondt i både tenner og mage. Mange vil kjenne den igjen fra Barnetimen i radioen og ulike samleutgivelser. Og hvem kjenner vel ikke den stemningsfulle vintervisa «Det snør, det snør», med det ikoniske refrenget «Det snør, det snør, tiddeli bom»?
Det er nettopp denne musikalske nostalgien som gir filmen en ekstra dimensjon. Sangene vekker minner hos de voksne, samtidig som en ny generasjon får muligheten til å bli kjent med dem.
Et juleeventyr for hele familien
Filmen tar oss med på en eventyrlig reise på jakt etter selveste Julenissens verksted. Her får vi en herlig blanding av humor, kjente sanger, ekte julestemning og et varmt julebudskap som passer perfekt i vinterkulda.
Jeg så filmen sammen med en som oppsummerte opplevelsen på en svært treffende måte: «Denne filmen fortjener virkelig godt publikumsoppmøte!»
Ni år gamle Mari våkner en natt og oppdager en nisse på soverommet sitt. Det blir starten på et juleeventyr utenom det vanlige. Med en gjenglemt nissevott som eneste spor legger hun, farmoren og en svært skeptisk pappa ut på en eventyrlig ferd for å finne julenissen.
Må forsere skogens vokter
Men vottens eier, nissens lille hjelper Stompen, gjør alt han kan for å stanse dem. Julenissens verksted må nemlig ikke bli oppdaget. Det ville være en ren katastrofe!
På veien må reisefølget også forsere skogens vokter, Kjerringa med staven, og kjempe seg gjennom en fryktelig snøstorm. Reisen handler imidlertid om mer enn spenning og eventyr. Underveis åpner familiemedlemmene øynene for hverandre, og de oppdager etter hvert hva julens virkelige magi handler om.
En ny norsk juleslager?
Konklusjonen min er enkel: «Julenissens verksted» er en sjarmerende norsk julefilm som byr på nostalgi, latter, musikk og ekte julestemning. Thorbjørn Egners velkjente viser gir filmen en ekstra dimensjon, og det er vanskelig å ikke bli revet med.
Dette er rett og slett en film som kan samle flere generasjoner i kinosalen. Jeg tror vi har en ny norsk juleslager på gang!
Og nå kommer jeg kanskje med noe som er på grensen til blasfemi i norsk julefilmsammenheng: Er det på tide å gi «Flåklypa Grand Prix» litt konkurranse om plassen som nordmenns store julefilmfavoritt? Jeg sier ikke at «Julenissens verksted» skal overta tronen. Men den har definitivt gjort seg fortjent til en plass ved julebordet!