I «Mission: Impossible»-filmene har Tom Cruise reddet verden mer enn én gang. Nå er planeten vår i fare igjen, men denne gangen er han selv skurken.
Cruise har lagt Ethan Hunt bak seg og ønsker å prøve seg i andre sjangre enn action. Kan et samarbeid med den prestisjefylte regissøren Alejandro González Iñárritu bli billetten til Oscar-utdelingen? Det gjenstår å se, men «Digger» er i alle fall et skritt i en ny retning der en av verdens største filmstjerner får lov til å bli uglamorøst stygg, rynkete og underholdende uutholdelig.
Skjult bak lag på lag med alderssminke og med en tykk texasdialekt forvandles han til Digger Rockwell, en både respektert og hensynsløs oljemagnat. Han er typen som har presidenten i lommen, hele verden under føttene, og bryr seg mer om fortjenestemarginen sin (og katten sin) enn de ansattes advarsler om en forestående katastrofe.
En ødeleggende naturkatastrofe truer Europa
Når det oppstår en eksplosjon ved et av Digger Rockwells oljeanlegg på Grønland, er det allerede for sent. En isblokk på størrelse med delstaten Washington løsner og flyter ut i havet, som et dødelig missil – på kurs mot Norges kyst!
Hele Europa kan bli rammet av en ødeleggende katastrofe som vil føre til hundretusener av døde og millioner av hjemløse. Bør de advares? Digger og hans mektige venner har andre planer, og begynner å smede en PR-strategi – hvordan skal de kunne «eie narrativet» og slippe unna uskadd?
Nyhetsklipp viser oss bilder av oversvømte gater og panikkfylte folkemengder. Tyskland, Nederland, London… til og med Stockholm glir forbi. I kontrast til de skremmende katastrofeklippene på TV møter vi en brølende president (John Goodman) som klager over kreft i rumpa, og hans rådgivere som mest av alt ønsker å få en sjanse til å ta frem atomvåpen.
Skuespillet er overdrevet, nesten teatralsk for å oppnå en komisk effekt. Noen ganger føles det mer som en SNL-sketch enn en kinofilm som håper på Oscar-priser, men jeg synes alt gir perfekt mening når man ser filmen. Det fungerer. Det går opp i en høyere enhet. Det er veldig morsomt å se på.
Og selv om ingen lar seg lure av sminken – vi ser jo at det er en av verdens mest kjente skuespillere som leker gammel mann i fettdrakt – har Tom Cruise nok ikke hatt det så gøy med en rolle siden han spilte Les Grossman i «Tropic Thunder» (2008).
Humor og satire med mørk undertone
I like stor grad er det Iñárritu som setter lista høyt og utfordrer seg selv i en fremmed sjanger. Den meksikanske regissøren, kjent for blant annet den rå overlevelsesfilmen «The Revenant» og one-take-dramaet «Birdman», har laget en spektakulær dystopisk komedie som neppe arbeider med subtile budskap.
Hele filmen utspiller seg i en overdrevet virkelighet, en egen liten verden av gapende karikaturer og pompøse kulisser.
At Diggers syke katt, den 30 år gamle Maggie med den ene poten i kattegraven, åpenbart er en halvveis dårlig attrapp, er bare det første av filmens mange WTF-øyeblikk. Slike absurde detaljer minner oss om at vi ser inn i en skjev, alternativ verden.
Noen scener virker å være påvirket av Roy Anderssons filmer, med likbleke folkemengder i ensformige kostymer. Mot slutten av filmen føles rikmannssatiren som hentet rett ut av Ruben Östlunds «Triangle of Sadness».
Kubricks «Dr. Strangelove» ser også ut til å være en åpenbar inspirasjonskilde – en annen film der svart humor ble brukt på en smart måte for å skildre noe virkelig skremmende. (Iñárritu selv er imidlertid uenig i intervjuer, men mener at han har laget en ganske annerledes film.)
Etter 30 minutter faller kjeven min ned på gulvet
Her må jeg legge til at vi anmeldere har blitt bedt om ikke å avsløre noen av filmens overraskelser. Jeg har måttet velge ordene mine nøye i denne anmeldelsen, men – «Digger» er kanskje ikke helt det du forventer. Alle trailere har bare vist velvalgte utdrag, og det finnes både sidehistorier og hemmelige karakterer som du får oppdage selv i mørket på kinoen. La meg si at jeg fikk fullstendig hakeslipp allerede etter 30 minutter…
Men dette er ingen spoiler: «Digger» ønsker å være et spark i skrittet og en spade i ansiktet på alle rike og mektige menn. De som har alle muligheter til å forbedre verden, men som heller stikker hodet i sanden. De som ignorerer forskernes advarsler og tror at «tanker og bønner» skal redde dem i siste øyeblikk.
Ja, det er en dyster dommedagsprofeti – pakket inn som en underholdende farse. Iñárritu ønsker fremfor alt å få publikum til å le og nyte galskapen. Men han gir oss også mye å tenke på når teppet går opp og vi skal ut i virkeligheten. Hva slags fremtid er det vi ønsker å leve i?
Ha Oscar-statuettene klare…
Budskapet har vist seg å være vanskelig å fordøye for enkelte (amerikanske) kritikere. Noen vil kalle filmen for rotete og en katastrofe. Og kanskje vil den ikke appellere til akkurat alle. Samtidig kan man ikke benekte at «Digger» er en luksusvare for ekte filmelskere.
For jeg har ikke engang nevnt hvor strålende de håndplukkede birollene, som Riz Ahmed og Sandra Hüller, er. Eller hvor mye jeg nyter Vistavision-fotografiet fra Emmanuel Lubezki («Gravity») og scenografien som Dennis Gassner («Spectre») har skapt. Hvert eneste bilde er nesten som et kunstverk (hvis dere unnskylder en utslitt kritiker-klisjé).
Så, blir det en Oscar til Tom Cruise i vinter? Tja. Jeg føler ikke at hans prestasjon er gripende eller sterk nok til å fortjene noen gullfigurer. Men «Digger» vil uten tvil høste flere nominasjoner og er filmen å holde øye med når prisutdelingssesongen nærmer seg.
Gjør deg selv en tjeneste. Se den så snart du får sjansen, så du kan være med på samtalen.
Korte fakta om «Digger»
- Regi: Alejandro G. Iñárritu
- Skuespillere: Tom Cruise, Riz Ahmed, John Goodman, Sandra Hüller, Michael Stuhlbarg, Jesse Plemons
- Sjanger: Drama , komedie
- Spilletid: 2 timer 9 minutter
- Aldersgrense: 9 år
- Norsk kinopremiere: 2. oktober 2026
- MovieZines karakter: 4/5