Anmeldelse: «Cunk on Cinema» – Så dumt at det nesten er litt genialt

Det er ikke ofte man lærer mindre jo mer man ser av en dokumentarserie. Men når Philomena Cunk tar for seg filmhistorien, er kunnskap heller ikke poenget. Målet er å få oss til å le av menneskelig dumskap, og det lykkes hun svært godt med, selv om dette ikke kanskje er for alle.

Publisert:

I «Cunk on Cinema» er Diane Morgan tilbake som den fullstendig uvitende, men urokkelig selvsikre programlederen Philomena Cunk.

Gjennom 6 relativt korte episoder forsøker hun å forklare filmkunstens utvikling, fra de første stumfilmene til Hollywoods moderne storproduksjoner. Underveis serverer hun den ene absurde påstanden etter den andre, alltid med et ansiktsuttrykk som antyder at hun er rommets klokeste person.

Det er nettopp kontrasten mellom Cunks totale mangel på innsikt og hennes grenseløse selvtillit som gjør serien så morsom. Hun stiller spørsmål som er så dumme at intervjuobjektene knapt vet hvordan de skal svare. Når seriøse fagfolk forsøker å forklare filmhistoriske sammenhenger, avbryter hun gjerne med en fullstendig irrelevant betraktning.

Blant dem som utsettes for behandlingen, finner vi skuespilleren Benedict Cumberbatch, filmkritikeren Mark Kermode og Hollywood-regissøren Michael Bay. Reaksjonene deres er nesten like underholdende som spørsmålene. Noen forsøker høflig å svare, andre fremstår oppriktig oppgitte. Særlig møtene med de amerikanske intervjuobjektene byr på herlige øyeblikk av forvirring. (De engelske som blir intervjuet vet nok hva de er med på.)

Serien gjør også narr av vår tids begeistring for kunstig intelligens. Cunk bruker ChatGPT som sannhetsvitne for sine håpløse påstander og presenterer KI-genererte filmsnutter som om de skulle være viktige bidrag til filmhistorien. Det er både tåpelig og en ganske treffsikker kommentar til teknologiens plass i dagens samfunn.

Humoren er gjennomgående barnslig, absurd og tidvis temmelig grovkornet. Kjente filmskapere får navnene sine forvrengt, klassiske musikaler tolkes på mildt sagt tvilsomme måter, og samtalene tar stadig uventede avstikkere.

Ikke alle vitsene treffer like godt. Noen gjentas litt for ofte, og serien kan til tider virke mer opptatt av å presse inn flest mulig poenger enn å utvikle dem. Dette må dessverre trekke noen stjerner i anmeldelsen.

Likevel fungerer helheten imponerende godt. Morgan har en sjelden evne til å fremføre det mest vanvittige tøv med fullkommen alvorlighet. Hun trenger verken store fakter eller overdrevne grimaser. Et tomt blikk og en tørr replikk er som regel nok.

«Cunk on Cinema» er ingen serie for dem som ønsker en grundig innføring i filmhistorien. Men for alle som setter pris på intelligent skrevet dumskap, er dette en liten komisk fest. Serien minner oss om at humor ikke alltid trenger å være sofistikert for å være genial.

Konklusjon: En herlig absurd og gjennomført morsom parodi på dokumentarsjangeren, båret av Diane Morgans briljante komiske talent. Du ler deg ikke ihjel, men du humrer en god del.

«Cunk on Cinema» er nå tilgjengelig på Netflix.

Les mere