Komiker Calle Hellevang-Larsen spiller den førtidspensjonerte PST-agenten Harrbjørn Tørr – en særdeles klønete og fjern agent som misforstår det meste. Likevel hentes han gang på gang tilbake til tjeneste for å redde Norge i sak etter sak. Og kanskje ikke så rart – han har utrolig nok en oppklaringsrate på 100%!
Det er ikke hver dag vi (lenger) får servert slike produksjoner. «Agent Tørr» oser nemlig av en fordums stil, tone og ikke minst humortype som raskt drar assosiasjonene flere tiår tilbake i tid.
Har man levd en stund, tar det ikke mange minuttene inn i første episode før man får opp minner om både den norske humortrioen KLM, samt amerikanske produksjoner som «Mannen med den nakne pistol», «Politiskolen» og «Hjelp, vi flyr!».
De britiske «Johnny English»-filmene med Rowan Atkinson kommer også opp på netthinnen. «The Naked Gun» gjorde dessuten også et slags slapstick «comback» i fjor med Liam Neeson og Pamela Andersson i hovedrollene i en film som fikk overraskende gode kritikker verden over.
Klassisk Hellevang-Larsen
Og slik humor er forsåvidt en ærlig sak. Noen liker slik tørrvittig humor, mens andre hater den. Har man fulgt og kjenner til Calle Hellevang-Larsen og hans humor, vet man dessuten at dette nettopp også er helt i hans gate.
Episodene har hver for seg en ny sak og plot, mens Tørr hver gang må hentes inn og tilbake til PST for å hjelpe dem. Tørr er imidlertid en agent som egentlig ikke vil være agent, men havner gang på gang tilbake i rollen som den klønete agenten.
Produksjonskvaliteten på serien er god, stødig og morsom. Enkelheten er absolutt til stede, men det kler liksom både humornivået og den lave graden av troverdighet godt.
Manuset er varierende skrevet, både i humor og parodipoeng, men med nok ordspill og navneparodier til at man trekker på smilebåndene her og der. Men her må du altså like cheesy og eh, ja… netttopp tørr humor, for å orke å henge med.
Den beste humoren ligger nok dog i det som ikke sies eller utbroderes overtydelig, men heller antydes, samt gir assosiasjoner til ting i korte glimt. Enten det er parodi på navn, steder og kjente selskapsnavn, eller det er humor på bekostning av agent- og undercover-sjangeren, så finnes mange små gullkorn innimellom her.
Bare én episode til
Den episodiske strukturen gir rom for nye karakterer, handling og plot i hver episode. De nye sakene tilfører forventning og nysgjerrighet rundt hva Hellevang-Larsen vil servere for hver gang, noe som gir serien en binge-vennlig «bare én episode til»-kvalitet over seg.
En annen underholdningsverdi er innslag av kjente skuespillere i biroller, men uten at det føles som om man melker dagens b-kjendispersonligheter, noe veldig mange andre produksjoner jo gjør.
Spørsmålet til slutt blir om en slik form for humorserie, med tilhørende tørr, gammelmodig humor, faller i smak og enda har et publikum i 2026.
Jeg tror det. I en tid hvor humor på tv føles både anstrengt, dels utskjelt og egentlig litt fraværende, tror jeg mange vil ta til seg en såpass ærlig og ren type komiserie. Det finnes ikke en haug med Hellevang-Larsen i det norske humorsjiktet i dag, og serien er rett og slett litt befriende tullete uanstrengt og rølpete gammeldags.
«Agent Tørr» har premiere i NRK TV torsdag 26. februar og på NRK 1 lørdag 28 februar og består av 8 episoder.
(Anmeldelsen er basert på de to første episodene.)