Vi har allerede nevnt at det er en sterk serieuke, og i dag er det noen ekstra interessante serier på Netflix!
To etterlengtede miniserier har blitt sluppet i åtte episoder hver, og begge har fått relativt gode anmeldelser av oss. Det er bare å begynne å se!
House of Guinness
Steven Knight har gjort seg bemerket som en suksessrik regissør og manusforfatter. I tillegg til sterke dramaer som «Locke» og manusfilmer som «Maria», «Dirty Pretty Things» og «Spencer», er han i tegneserieverdenen ofte forbundet med episke historier som «Peaky Blinders» og «Taboo».
Hans neste kostymedrama, «House of Guinness«, utspiller seg på 1800-tallet i et bryggeri i Irland. Patriarken bak den suksessrike merkevaren, Benjamin Guinness, har nå gått bort, og etterlater seg fire voksne barn og en mektig arv som for alltid vil påvirke verden.
Anthony Boyle, Louis Partridge, Emily Fairn og Fionn O’Shea spiller hovedrollene i serien, som er regissert av James Norton og «Game of Thrones»-skuespilleren Jack Gleeson
Her på Moviezine ga Jonatan Blomberg «House of Guinness» terningkast 4/5. «Et spennende kostymedrama med noe for enhver smak», skriver han i sin anmeldelse. «Til slutt er jeg mer enn fornøyd med det sterke skuespillet, den flotte fotograferingen og den interessante historien. Mer intens enn kostymedramaer vanligvis er, men passer likevel for fans av sjangeren.»
Wayward
Mae Martins nye serie har også Netflix-premiere, og det er en intens dramathriller i åtte episoder.
Toni Collette spiller en innflytelsesrik småbykvinne som med sine metoder og sitt kvelertak på byens innbyggere, spesielt de unge skolebarna, får et ungt par som nettopp har flyttet inn, til å lure på hva som foregår. En mystisk og velspilt spenningshistorie ser ut til å være det som venter, der vi i tillegg til Martin selv og Toni Collette også får bidrag fra blant andre Patrick J. Adams og Sarah Gadon.
Her på Moviezine ga Mattias Blomberg «Wayward» terningkast 3/5. «En underholdende og tankevekkende rehabiliteringsthriller, der Toni Collette blir den store stjernen foran kamera», skriver han. «En viss mangel på originalitet hindrer ikke underholdningsverdien og den skarpe samfunnskommentaren om rehabilitering av ungdom med problemer. Skuespillet er virkelig bra, ikke minst av Collette, som aldri føles klisjéaktig i sin rolle som manipulerende monster. Meget severdig spenning».
