Det er fire år siden vi første gang møtte den tøffe lastebilsjåføren Mike McCann i den actionfylte «The Ice Road». Den gang fikk vi en Liam Neeson med harde never, tunge lastebiler som dundret gjennom iskalde omgivelser og veier som gikk på tynn is som kunne gi etter når som helst. Det var en nervepakke som var på helspenn hele tiden.
Derfor stikker denne oppfølgeren hodet frem ved å gjøre omtrent alt annerledes enn den forrige filmen. Den starter med et drama om sorg, men det forsøket er det eneste som er tilnærmelsesvis seriøst i denne lette bagatellen. Det er et dristig trekk å nekte så fullstendig å lage en film nummer to som er mer av det samme som den første, men den bommer på målet.
Action uten trøkk
Dramaet får aldri den minste tyngde, selv om det er interessant å møte brødrene Mike (igjen spilt av Neeson) og Gurty (Marcus Thomas) i filmens tilbakeblikk før krigen ødela Gurty, og det stikker et sekund i hjertet ved et par anledninger. Det føles som en forspilt mulighet til å gi stjernen en rolle som lar ham få ut det tunge skuespillet som har gjort ham til den respekterte skuespilleren han er.
Det som trekker filmen mest ned, er at den aldri blir det minste spennende. Følelsen av fare er fullstendig ikke-eksisterende uansett hvor mye den blir matet med forfølgelsesjakter, skuddvekslinger og slagsmål. Actionscenene har ingen trøkk i det hele tatt, noe som selvfølgelig er merkelig i en film som følger etter en film som hadde rå trøkk i kampene. Bruken av CGI er ikke bare veldig åpenbar, men ser også stygg ut, noe som er den siste spikeren i kista for den typen scener.
Et plot som er meningsløst
Mike er denne gangen i Nepal for å oppfylle brorens siste ønske og spre asken hans fra Mount Everest. Han og en busslast med turister blir dratt inn i en konflikt om landområder der en landsby blir terrorisert av onde skurker, og nå skal hans kampferdigheter bli en ressurs for landsbyboerne.
Mens han slåss, flørter han lekende lett med guiden sin (Fan Bingbing), men romansen mangler hjerte, og de to skuespillerne har null kjemi. Handlingen som helhet er det rene nonsens, og det merkes hvert sekund av filmens spilletid. I tillegg begås den feilen å involvere for mange karakterer i handlingen når alle de reisende på bussen burde fått plass.
En film ikke engang Neeson kan redde
Forestillingen blir ytterligere forvirret av forsøkene på å blande inn mye ironisk humor, og ingen av disse elementene føles noe annet enn pinlige. Jeg aner ikke hva denne filmen ønsker å være, men jeg vet at det ikke fungerer. Det fargerike billedspråket, som ser så grelt og billig ut at det svir i øynene, gjør ikke saken bedre. Det er merkelig at denne filmen har samme regissør og manusforfatter som den første.
«Ice Road: Vengeance» er nok en actionfilm som baserer seg på Neeson som en ressurs, men ikke engang hans karisma kan redde den fra katastrofe. Den fungerer ikke engang som lett underholdning for øyeblikket, og det er ytterst sjelden at en film faller så hardt.
Kort om filmen: Ice Road: Vengeance
Regissør: Jonathan Hensleigh
Medvirkende: Liam Neeson, Bingbing Fan, Marcus Thomas
Sjanger: Actionthriller
Spilletid: 112 minutter
Premiere: 3. september 2025
Tilgjengelig på: Prime Video
MovieZine-vurdering: 1/5
