I en film full av kjente ansikter var det Claflin som virkelig fanget oppmerksomheten min. Hver gang han dukket opp, skjedde det noe. Han har en magnetisk tilstedeværelse og en sjelden kombinasjon av eleganse, intensitet, selvsikkerhet og karisma, uten store fakter eller overdreven dramatikk.
Da slo tanken meg: Hvorfor snakker ingen om ham som den neste James Bond?
I årevis har spekulasjonene om Daniel Craigs etterfølger gått varme. Aaron Taylor-Johnson, Henry Cavill, Theo James og Callum Turner dukker stadig opp på listene. Men Sam Claflin? Jeg kan ikke huske å ha sett ham på en eneste topp-ti-liste. Etter «Ebenezer» virker det nærmest ubegripelig.
Claflin har noe som verken kan trenes frem på et treningssenter eller kjøpes hos en eksklusiv skredder i London: ekte filmstjernekarisma.
At han er en fremragende skuespiller, burde ikke overraske noen. I «The Hunger Games: Catching Fire» (2013) gjorde han Finnick Odair til en publikumsfavoritt med sin blanding av sjarm, humor og skjult sårbarhet. I «Me Before You» (2016) viste han et helt annet register, og samspillet med Emilia Clarke gjorde ham til en romantisk hovedrolleinnehaver som berørte publikum.
I «Their Finest» (2016) demonstrerte han den intelligente, litt arrogante britiske elegansen som kunne passe perfekt til Bond. I krigsdramaet «Journey’s End» (2017) portretterte han en psykisk nedbrutt offiser under første verdenskrig og høstet anerkjennelse for prestasjonen.
«Adrift» (2018) viste hans fysiske og emosjonelle styrke, mens den brutale «The Nightingale» (2018) demonstrerte evnen hans til å spille en dypt ubehagelig karakter. Og hvem kan glemme den iskalde Oswald Mosley i «Peaky Blinders» eller hans Golden Globe-nominerte prestasjon i «Daisy Jones & the Six» (2023)?
Det er bredden som gjør Claflin så interessant. Han mestrer romantikk, humor, sårbarhet, intelligens og mørke, og skifter mellom dem med imponerende naturlighet.

Kanskje Bond trenger nettopp ham
Daniel Craig var en fantastisk James Bond. Han gjorde 007 mørkere, mer fysisk og mer menneskelig. Men etterfølgeren trenger ikke forsøke å bli en ny Daniel Craig.
Kanskje tiden er inne for å hente tilbake noe av Sean Connerys naturlige autoritet, Pierce Brosnans sofistikerte eleganse og Timothy Daltons alvor. Claflin kan forene alle disse kvalitetene.
Han har det Bond trenger aller mest: en troverdig autoritet som aldri virker påtatt.
Men er han for gammel?
Claflin er 40 år, og i Hollywood, der filmserier gjerne planlegges ti til femten år fremover, kan det telle mot ham. Men Roger Moore var 45 da han debuterte som Bond. Timothy Dalton var 41, og Pierce Brosnan 42.
James Bond skal dessuten være en erfaren etterretningsagent, ikke en nyutdannet rekrutt. Modenhet, livserfaring og naturlig selvsikkerhet burde være fordeler, ikke ulemper.
Noe av det mest fascinerende med Claflin i «Ebenezer» var at han aldri virket som om han prøvde å stjele oppmerksomheten. Han bare hadde den. Kanskje er nettopp det forskjellen på en god skuespiller og en stor filmstjerne.
Den neste James Bond trenger ikke være den mest omtalte, den mest muskuløse eller bookmakerens største favoritt. Han må være en mann vi ikke klarer å ta øynene fra. En som kan gjøre stillhet truende, et smil uimotståelig og en enkel replikk uforglemmelig.
Kanskje har den perfekte Bond-kandidaten vært rett foran øynene våre hele tiden. Til tross for sine 40 år kan han være mer enn en god kandidat: Han kan være den aller beste.
Les også: Dagens 007-rapport: En av favorittene har takket nei til rollen
Les også: Sveriges svar på James Bond får nye filmer, men Jakob Oftebro byttes ut
