Å spille Benjamin Hermansen ble mer personlig enn Elikem Leon Akpan hadde sett for seg. Da han begynte å sette seg inn i livet til 15-åringen som ble offer for et rasistisk drap i 2001, kjente han igjen sider av seg selv.
På filmsettet skulle Elikem samtidig gjenskape en historie med et tragisk utfall, uten at Benjamin bare skulle bli husket for måten han døde på.
Mellom de krevende scenene søkte han etter de små øyeblikkene av glede. Regissør Ingvild Søderlind («Alle utlendinger har lukka gardiner») skapte et trygt rom rundt de vanskeligste scenene og Laila Goody ble en viktig støtte – nærmest som en ekstra mamma.
Nå forteller Elikem om ansvaret ved å spille Benjamin, gjenkjennelsen han fant i historien og hvorfor det er viktig å huske gutten bak overskriftene.
Hvorfor er det viktig å fortelle Benjamins historie i dag?
– Fordi historien dessverre fortsatt er relevant. Benjamin var bare en helt vanlig gutt med drømmer, venner og familie. Jeg håper filmen minner folk på hva hat og rasisme kan føre til, men også at vi må se mennesket bak historien. Hvis filmen kan starte samtaler og få folk til å tenke, så betyr den noe.
Hva var reaksjonen din da du fikk rollen?
– Jeg ble utrolig glad, men også litt satt ut. Det føltes som en stor mulighet, men samtidig et stort ansvar. Det er ikke hver dag du får spille en person som har hatt så stor betydning i norsk historie.
Hvordan ble du kjent med Benjamin?
– For meg startet navnet Benjamin som et navn knyttet til en litt fjern historie, men etter hvert som jeg ble eldre og fikk vite mer gjennom foreldrene mine så kjente jeg mer og mer tilknytning til han.
Kjente du deg igjen i Benjamin?
– Ja, på flere måter. Vi har begge vokst opp som mørkhudede gutter i Norge, og derfor traff historien meg personlig. Samtidig ville jeg passe på at jeg fortalte hans historie.
Hvordan var det å jobbe med Ingvild Søderlind og Laila Goody?
– Det var utrolig lærerikt. Ingvild skapte et trygt rom hvor vi kunne utforske de vanskelige scenene, og Laila var som en mamma på settet. Jeg lærte mye bare av å se hvordan hun jobbet.
Hvordan håndterte du de tunge scenene?
– Jeg prøvde hele tiden å finne rom for glede mellom takesa. Det var viktig for meg å passe på å ikke synke for dypt selv om jeg fortsatt måtte ha balanse mellom gleden og alvorligheten.
Hvordan fant du balansen mellom en sterk historie og respekt for Benjamin?
– Jeg tenkte hele tiden at dette handler om et ekte menneske. Målet var ikke bare å vise tragedien, men å vise hvem Benjamin var. Hvis publikum blir glad i Benjamin gjennom filmen, så har vi gjort noe riktig.
Hva tror du Benjamin ville ønsket at folk visste om ham?
– Jeg tror han ville ønsket at folk husket livet hans, ikke bare døden hans. At de husket smilet hans, vennene hans og drømmene hans.
Hvis du kunne sagt én ting til Benjamin?
– Jeg håper vi har behandlet historien din og livet ditt med den respekten og hyllesten den fortjener.
Jobber du med mer film eller serier nå?
– Jeg håper absolutt det. Jeg elsker skuespill og ønsker å fortsette med film og TV.
«Drapet på Benjamin Hermansen» har norsk kinopremiere denne helgen, 02. oktober.
MovieZine har selvsagt sett filmen og anmeldt den. Les for øvrig også vårt intervju med Laila Goody som spiller Benjamins mor.
Les også: «Drapet på Benjamin Hermansen» har sluppet trailer – sterkt team står bak produksjonen
Les også: Laila Goody til MovieZine.no: – Jeg takket ja til rollen med en gang