I den nye kinoaktuelle filmen «Drapet på Benjamin Hermansen» møter vi en mor som forsøker å leve videre etter å ha mistet sønnen sin i en brutal og meningsløs voldshandling. Historien berører temaer som rasisme, utenforskap, tilhørighet og sorg, og bygger på en virkelig tragedie.
For Laila Goody har arbeidet med rollen som Marit vært både emosjonelt krevende og meningsfylt. Gjennom omfattende research, samtaler og arbeid med kropp og språk har hun forsøkt å komme tett på kvinnen hun skal portrettere – samtidig som hun har måttet finne veien tilbake til seg selv etter tunge dager på settet.
Hvordan var det å skulle spille en mor som opplever noe så ufattelig som å miste barnet sitt?
– Å spille en mor som mister barnet sitt er emosjonelt krevende i seg selv. Når omstendighetene i tillegg er så brutale, er det så hjerteskjærende og noen dager var jeg helt fortvilet over hva Marit har gått gjennom. Det var krevende, men meningsfylt. Jeg følte hele tiden at jeg var med på et viktig prosjekt.
Hvordan jobbet du for å forstå Marit som person, utover sorgen hennes?
– Jeg leste masse rundt saken og henne og fikk høre opptak fra rettsaken. Jeg jobbet mye med å finne hennes kroppsrytme og språkklang.
Hvordan klarte du å skille mellom deg selv og Marit etter en følelsesmessig tung dag på settet?
– Jeg er jo på en måte vant til å skille mellom meg selv og rollen, men vi skuespillere har jo ikke noen avstand til vårt eget instrument så noen dager var veldig tøffe. Jeg la det bort når jeg kom hjem til barna mine, men det var vanskelig å få roet kroppen noen ganger. Jeg tenkte mye på hva Marit har stått i og hvor sterk hun må ha vært.
Hva lærte du om Benjamin og Marit gjennom arbeidet med filmen som du ikke visste fra før?
– Jeg lærer vel egentlig noe nytt om det å være menneske for hver rolle jeg gjør, det er noe av det som gjør det veldig spennende å være skuespiller. Arbeidet med dette materialet gjorde meg enda mer bevisst på hvor komplett meningsløst vold er. Og hvor viktig tilknytning er.
Hadde du noen samtaler med mennesker som kjente Benjamin eller familien hans før innspillingen?
– Jeg visste at familien hans synes det var bra at filmen skulle lages og at de på en måte hadde godkjent manus. Regissør Ingvild er oppvokst på Holmlia og henne hadde jeg jo lange samtaler med. Og så var det prøver med Leon, finne tonen og kjemien sammen. Manuset er usedvanlig sterkt her. Ingvild og Helena har gjort en fantastisk jobb, så jeg kunne lene meg inn i stoffet og så ga det så mye tilbake.
Filmen handler om rasisme, tilhørighet og utenforskap. Hva håper du filmen kan få unge mennesker til å tenke over?
– Jeg håper alle som ser filmen snakker om den etterpå og reflekterer over konsekvensene av ensomhet og utenforskap. Jeg håper den åpner et rom for å snakke om det ubehagelige og vonde på en måte som er til å holde ut. Jeg synes jo også filmen har noen nydelige, livsbejaende scener med ungdommene som gir meg håp.
Hvordan var samarbeidet med Elikem Leon Akpan, som spiller Benjamin?
– Det var en drøm å jobbe med Leon, han ble min Benjamin som jeg ble så glad i. Jeg synes det er imponerende hvordan han som er så ung og relativt uerfaren bare er til stede i scenene.
Hva jobber du med nå utover promotering av filmen?
– Jeg spiller i stykket «I vårt sted» på Nationaltheatret og leser filmmanus, så jeg er inne på et par prosjekter men umulig å si hva og når det blir.
«Drapet på Benjamin Hermansen» får norsk kinopremiere fredag 2.oktober. Les gjerne MovieZines anmeldelse av filmen.
Les også: «Drapet på Benjamin Hermansen» har sluppet trailer – sterkt team står bak produksjonen
Les også: Norsk humorsatire vakte oppsikt – nå ute på streaming
Les også: Pris til norske «Ingen kommentar» under Tallinn Film Festival!