En vinternatt på Holmlia i 2001 mister 15 år gamle Benjamin Hermansen livet. Han blir drept av 19 år gamle Joe Erling Jahr i et rasistisk motivert drap som rystet hele Norge.
Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler ble dømt for drapet på Benjamin. I lagmannsretten ble Jahr dømt til 18 års fengsel og Kvisler til 17 år.
En 17 år gammel kvinne, som på tidspunktet var Kvislers kjæreste, ble dømt til tre års fengsel for legemsbeskadigelse.
En større norsk virkelighet
25 år senere fortelles historien på nytt i dramafilmen «Drapet på Benjamin Hermansen», regissert av Ingvild Søderlind. Hun har tidligere stått bak blant annet «Alle utlendinger har lukka gardiner», «Battle: Freestyle» og «Royalteen: Princess Margrethe».
Filmen setter drapet inn i en større norsk virkelighet. Benjamin opplevde selv å bli møtt med stigmatisering, mens Joe Erling søkte fellesskap i Boot Boys, det voldelige nynazistiske miljøet som var aktivt på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Troverdig og sympatisk
Benjamin spilles av Elikem Leon Akpan, mens Laila Goody spiller moren hans, Marit Hermansen. Samspillet mellom dem fungerer godt, men Akpan er den som bærer filmen best.
Han fremstiller Benjamin som en troverdig og sympatisk ung mann. Han er, som mange ungdommer, opptatt av damer, fotball og det å utforske livet. Han skriver også dikt.
Goody leverer også en fin rolletolkning, men fremstår ikke like varm som jeg hadde forventet fra en skuespiller av hennes kaliber. Det inntrykket kan riktignok ha sammenheng med at jeg nylig så «Ingen kommentar», der hun spiller en helt annen type rolle.
To kontrastfulle oppvekster
I filmen møter vi Marit i rettssalen, ett år etter drapet. Hun sitter ansikt til ansikt med mannen som drepte sønnen hennes. Gjennom hennes perspektiv og tilbakeblikk til tiden før tragedien forsøker filmen å forstå hvordan to unge liv kunne ende så forskjellig.
Benjamin vokser opp med venner, familie og en mor som er tett på. Joe Erling vokser opp med omsorgssvikt og søker etter tilhørighet i et nynazistisk miljø.
De to historiene veves sammen og gir filmen et større spørsmål enn bare hva som skjedde den fatale natten: Hvordan kunne to unge mennesker, som vokste opp i samme samfunn, ende på så forskjellige steder?
Undersøker mekanismene bak radikalisering
Joe Erling Jahr spilles av Magnús Blöndal Jóhannsson, mens Ole Nicolai Kvisler spilles av Fredrik Stenberg Ditlev Simonsen. Av de to er det nok Jóhannsson som gjør den sterkeste rolleprestasjonen.
Han får tydelig frem utviklingen i radikaliseringen og leverer en troverdig skuespillerprestasjon. Filmen forsøker ikke bare å fortelle historien om Benjamin, men også å undersøke mekanismene bak radikalisering og hvordan utenforskap kan utnyttes av ekstreme miljøer.
Samtidig er dette en krevende balansegang. Joe Erling blir ikke fremstilt som et monster uten en forhistorie. Filmen forsøker å vise mennesket og omstendighetene som ledet ham inn i nynazismen.
Det er interessant, men også ubehagelig. For å forstå hvordan et menneske blir radikalisert, er ikke det samme som å unnskylde handlingene hans.
40 000 i fakkeltog
Drapet på Benjamin ble et vendepunkt og utløste en massiv folkelig mobilisering mot rasisme og høyreekstremisme. Omkring 40 000 mennesker gikk i fakkeltog i Oslo.
Men det som gjør historien ubehagelig aktuell, er at den ikke kan begrenses til fortiden.
Hverdagsrasismen finnes også i 2026. Samfunnet har forandret seg siden 2001, men mange av mekanismene filmen skildrer, er fortsatt til stede: utenforskap, stigmatisering, behovet for tilhørighet og unge mennesker som søker fellesskap på feil steder.
Det er nettopp her filmen får sin største relevans. Den minner oss om at rasisme ikke bare handler om ekstreme ideologier og nynazistiske grupper.
Den handler også om holdninger, språk og handlinger som kan virke mindre dramatiske, men som over tid kan bidra til å skape et samfunn der noen mennesker opplever at de ikke hører til.
Har vi lært noe?
Drapet på Benjamin Hermansen var en tragedie som satte dype spor i Norge. 25 år senere er spørsmålet ikke bare om vi husker Benjamin, men også om vi har lært noe.
Filmen minner oss om hvor kort veien kan bli fra utenforskap til hat – og hvor katastrofale konsekvensene kan bli når hatet får feste.
Det er derfor denne historien fortsatt må fortelles.
Korte fakta om «Drapet på Benjamin Hermansen»:
Regi: Ingvild Søderlind
Medvirkende: Elikem Leon Akpan, Afshin Ahmadi, Laila Goody, Magnús Blöndal Jóhannsson, Fredrik Stenberg Ditlev Simonsen, Emily Glaister.
Sjanger: Drama
Spilletid: 1 time og 36 minutter
Norsk kinopremiere: 02.oktober 2026
MovieZines karakter: 4/5