Trenger vi i det hele tatt filmdirektører nå som AI-tjenestene er på fremmarsj? Hvis ChatGPT får det som de vil, vil den neste Bond-filmen få tittelen «Ashes of Silence», og pitchen er bedre enn du kanskje tror.
«James Bond: Ashes of Silence», en elegant, brutal og psykologisk ladet reboot som tar Bond til nye dybder – både fysisk og følelsesmessig.
Etter en blodig fiasko i Istanbul og en lekkasje som avslører MI6s involvering i global masseovervåkning, blir en nedbrutt James Bond kalt tilbake i tjeneste. En ny fiende har dukket opp: Kaelan Voss, en tidligere MI6-psykolog som nå leder et digitalt nettverk som undergraver sannheten ved hjelp av et psykologisk virus – ikke bomber.
Etter hvert som agentene begynner å stille spørsmål ved sine egne minner, blir Bond dratt inn i en jakt gjennom Berlin, Seoul og Norge, der han tvinges til å konfrontere ikke bare Voss, men også sin egen skyld, sin identitet – og systemet han har vært et redskap for hele livet.
Tone og tematikk: En Bond som stiller spørsmål ved sin egen plass i et system bygget på vold. En verden der makten er myk, digital og psykologisk – ikke atomvåpen og tanks. Estetisk forankret i europeisk neo-noir, med elementer av koreansk thrillertetthet. Utforsker begjær, skyldfølelse og svik
James Bond: James Norton («Happy Valley«, «McMafia«) er en britisk skuespiller med intensitet, klasse og fysisk tilstedeværelse. Han kan være sjarmerende, men også truende. Hans Bond er en farlig mann i veltilpasset dress – like deler sexsymbol og spøkelse.
Regissør: Park Chan-wook, den sørkoreanske mesteren bak «Oldboy» og «The Handmaiden». Park tar med seg sin unike sans for stil, erotikk og vold, og gir Bond et internasjonalt art-house-preg uten å miste fremdrift eller spenning. Dette er Bond som aldri før – vakker, skitten og følelsesmessig forstyrret.
Manusforfatter: Emerald Fennell («Promising Young Woman») skriver intelligente, mørke manus med skarpe karakterer og et feministisk blikk. Her tar hun Bond ut av den mannlige mytologien og lar oss se ham med nye øyne – fortsatt dødelig, men sårbar og med spørsmålstegn.
Moneypenny: Ruth Wilson («Luther»), raffinert, mystisk og med tydelig integritet. Ruth Wilson spiller Moneypenny som en observatør i skyggene, hvis forhold til Bond antyder noe uklart og uforløst.
Q: Joseph Quinn («Stranger Things», «A Quiet Place: Day One»). Han slo gjennom i «Stranger Things», men her spiller han en litt nervøs, men briljant Q som stiller spørsmål ved MI6s moralske valg. En ung stemme i et gammelt system.
M: Olivia Coleman («The Favourite») Colman gir M en helt ny tyngde: en tilsynelatende moderlig leder med en voldsom disiplin. Hennes M er ikke bare sjefen – hun er bæreren av et system som er i ferd med å falle fra hverandre, og hun vet det.
Skurken: Mahershala Ali («Moonlight», «Green Book»), karismatisk, iskald og filosofisk overbevist. Hans rollefigur er en tidligere psykolog og spion som nå driver et globalt nettverk for påvirkning og destabilisering via desinformasjon. Han og Bond deler et speilvendt verdensbilde – der Ali ønsker å redde verden ved å ødelegge den først.
Musikk: Nicholas Britell Lana Del Rey (tittelsporet) Et jazzy, noir-inspirert lydspor der Britell blander analog eleganse med digital paranoia. Lana Del Reys tittelspor er forførende, langsomt og ødeleggende vakkert.
