Regissør Eli Roth er kjent for sine voldelige skrekkruller, deriblant «torturporno»-titler som «Cabin Fever» og «Hostel». Med sin nyeste «Ice Cream Man» tar han subgenren til et nytt nivå, i hvert fall hva bruk av barneskuespillere i skrekkfilm angår.
Her fråtses det nemlig i voldelige barn, tortur- og drapsmetoder, samt et salig kaos som ikke på langt nær imponerer som filmfortelling, men som delvis er fryd å følge, likevel.
«Weapons» som går fullstendig amok
Det er lett å se for seg at regissør Eli Roth har likt Zach Creggers «Weapons», for måten barn brukes og settes i sentrum på i «Ice Cream Man» er som å se Creggers film på stereoider.
Ikke i nærheten av like god og kvalitetssterk dog. «Ice Cream Man» oser nemlig av en b-filmaktig lavere kvalitet, både i filmatiske som regimessige grep, i manus og i skuespill, og i effekter og som helhetlig filmopplevelse.
Den finnes eksempelvis ikke skummel. Jeg tror knapt barn selv vil synes denne filmen er skummel. Men ekkel, det er den. I hvert fall helt til man begynner å se hvor “lat” Roth og teamet har vært med å unnlate å dekke over at det stort sett er gummi/lateks/silikon og plast som er brukt i drapsscenene.
Her kuttes, kastes og spretter nemlig kroppsdeler som noen plastikkaktige sprettballer, og illusjonen av at vi liksom skal se ekte og reelle menneskekropper, spretter like fort bort som gummien vibrerer foran øynene våre.
Glimter tidvis til med rå og treffende humor
Når en iskrembil og hans fører en dag dukker opp i et lite lokalsamfunn, kaster forståelig nok barna seg over den og fråtser løs på iskrem av forskjellige slag. Effekten blir at barna blir rabiate, hissige og rett og slett går løs på sine medmennesker, alt for å drepe dem, gjerne på mest mulig oppfinnsomt og grotesk vis.
Og det er her «Ice Cream Man» funker best, i måten oppfinnsomme drapsmetoder og koblingen til skolerelaterte ting utnyttes på en veldig bra og morsom måte.
Her er noe vi alle kan relatere oss til, enten det er utstyr fra naturfagssalen som brukes som mordvåpen, at lekeapparatene i skolegården får kjørt seg, eller at lærerne får gjennomgå.
Etter at den første skuffelsen over filmens b-filmpreg har lagt seg, kjenner man at man rives mer og bedre med, mye takket være altså oppfinnsomme og hysteriske drapsscener, noe filmen florerer av, både i for- og bakgrunnen i bildene.
For de spesielt interesserte
Noe av problemet med Roth og hans siste film er at han så åpenbart driter i både troverdighet, realisme og elementer som gjorde eksempelvis nevnte «Weapons» så voldsomt mye bedre.
Her er de voksne stokk dumme, skjønner ingenting, slik at barna selvsagt skal få gjøre hva de vil. Folk oppfører seg ikke troverdig, ei heller handler fornuftig. Og det er slike trekk som gir filmen dette preget av å gi f…
Da blir det altså hakket enklere å le med også, faktisk, selv om det filmtekniske også bærer preg av økonomiske begrensninger, inkludert de nevnte effektene og utstrakt bruk av rekvisitter og gummikroppsdeler.
«Ice Cream Man» forblir en film for de mest interesserte – mennesker som elsker skrekk, selvsagt, men også dere som klarer å gi bæng i kvalitetsnivået.
Da kan dette oppleves som halvannen time med en hysterisk massakre utført av intense barn, ruset på noe som en forhistorie underveis ikke klarte å gjøre undertegnede mye klok på.
Selv er jeg glad for at den nettopp ikke varte lengre enn ca. 80 minutter. Det blir nemlig litt vel mye skrik, hyling og skrål i lengden og mengden dette her. Men at den er lite selvhøytidelig, samt muligens har verdensrekord i drepende barn, det skal i det minste Roth beæres for.
Korte fakta om «Ice Cream Man»
- Regi: Eli Roth
- Skuespillere: Ari Millen, Eli Roth, Benjamin Byron Davis, Karen Cliche, Dylan Hawco, Sarah Abbott.
- Sjanger: Skrekk
- Spilletid: 86 minutter
- Kinopremiere: 7. august 2026
- MovieZines karakter: 2/5