I den nye storfilmen «Supergirl» spiller Matthias Schoenaerts skurken Krem fra de gule åsene. Det er en virkelig ubehagelig og fullstendig hensynsløs karakter, men heldigvis har skuespilleren svært lite til felles med ham.
Når Schoenaerts får høre hvilket land jeg kommer fra, forteller han om en gammel plan om en gang å ta en biltur fra hjemlandet Belgia til de nordlige delene av Sverige for å se nordlyset. Noe slikt ville Krem aldri gjort.
Krem er altså en ganske intens karakter. Hvordan forbereder du deg på en slik rolle?
Matthias Schienaerts: Det er alltid en bevisst del og en ubevisst del. Og ja, det er bare det at, du vet, en skurk er morsom å spille fordi det er du som får legge kjepper i hjulene for helten. Og jo større hindringene er, desto mer heroisk blir heltenes reise. Så man må ganske enkelt kjøre på full gass, åpne sporene og bare satse, og gjøre det så fargerikt, rikt, lekent og vilt som mulig.
Følte du behov for å finne noe menneskelighet hos ham? For det ser ikke ut til å være så mye av det.
– Nei, jeg syntes det var kult, for det er jo også en filmgenre som er større enn livet. Det er fint, spesielt i akkurat denne spesifikke sammenhengen i denne filmen, å gå så langt bort fra det, fra den typen rom for den karakteren.
– Jeg tenkte: La oss gjøre ham så mørk og berøvet alt lys i sjelen at han befinner seg i det absolutte, absolutte mørket. Han er et monster fra helvete. Han er en demon. Og i sine manipulerende trekk kan han kanskje av og til gi et lite hint om noen rester av menneskelighet som han bærer i seg. Men så innser man: Å, nei for faen, fyren er fortapt.
Han ser ganske annerledes ut sammenlignet med tegneseriene. Kan du fortelle om hvor designet kommer fra?
– Craig [Gillespie, regissøren] hadde en veldig klar visjon helt fra starten av. Han viste meg den, og så la vi sammen til noen detaljer, som for eksempel rottene han har med seg som mellommåltid. Det var en liten finesse jeg la til. Jeg har en liten tatovering i filmen som var veldig viktig for meg. Og noen andre små justeringer, men det viktigste, grunnleggende designet ble skapt av Craig.
Tok det lang tid i sminkestolen?
– Ja. Det tar omtrent mellom 3,5 og 4 timer.
Både du og Millie er absolutte høydepunkter i filmen.
– Takk. Og Lobo også. Og Ruthie også.
Å, ja, selvfølgelig. Hvordan var det å jobbe med dem?
– De er virkelig hyggelige, kule mennesker. De elsker å jobbe og er virkelig kule mennesker, akkurat slike jeg gjerne ville omgås med også privat. Du vet, hvis jeg møtte dem, ville vi ta en drink eller dra og surfe eller noe sånt. Så det er en veldig generøs energi som preger filmopptakene.
Kan du fortelle om en scene som var ekstra vanskelig å spille inn?
– Vel, jeg husker at vi filmet på Island, og været skiftet omtrent hvert 45. sekund. Det ene øyeblikket var vi midt i en snøstorm, så gikk det over til en tropisk storm, og så ble det som en helt vanvittig, du vet, nesten som regntiden i Costa Rica. Alt på fem minutter. Så det var ganske vanvittig å spille inn en scene under slike omstendigheter.
– Men det er hyggelig som team, som en opplevelse, for Island er først og fremst et magisk sted. Og å være der som et team er bare… det er en opplevelse. Det er gøy, rett og slett.
Hvis du skulle være interessert i å bytte til for eksempel Marvel i fremtiden, har du noen drømmeroller der?
– Jeg vet ikke. Hver gang jeg tar ett skritt av gangen, har jeg alltid i bakhodet at: «Å, jeg har krysset av ganske mange ting i livet mitt.» Jeg elsker for eksempel å spille i filmatiseringer av bøker. En gang ville jeg spille en fighter, noe jeg gjorde i «Rust and Bone», eller en gangster, som for eksempel i «The Drop», eller en romantisk hovedrolle som i «Suite Française» eller…
– Jeg har også alltid tenkt at det ville vært fint å spille en skurk i en superheltfilm. Og her er vi nå. Så, ja, mange ønsker har gått i oppfyllelse. Jeg vil også spille en fange, noe jeg gjorde i «The Mustang».
– Hvis jeg ser på den listen, er det ganske enkle temaer. Så ja, kanskje. Hvorfor ikke? Alt avhenger av rollen. Og selvfølgelig også på det kreative teamet rundt meg og regissøren, for jeg tror at regissøren virkelig er den kreative kraften og hjernen bak filmens stil og tone. Og det er selvfølgelig avgjørende for det vi gjør.
«Supergirl» vises nå på norske kinoer. Les også vårt intervju med hovedrolleinnehaver Milly Alcock!
Sjekk ut intervjuet mitt med Matthias Schoenaerts her: