For 42 år siden ble «Supergirl» filmatisert for første gang. Da var Craig Gillespie («I, Tonya») bare 17 år og bodde fortsatt i Sydney, Australia. Milly Alcock («House of the Dragon») er født i samme by, men var ikke engang tenkt på den gang.
Nå er de begge med på å gi Supermans kusine Kara Zor-El en ny sjanse på det store lerretet – han som regissør og hun i tittelrollen.
På et hotellrom i et sommervarmt London får vi sjansen til å spørre om filmen, fremtiden og hvordan det føles å bli et leketøy. Og om Lobo, selvfølgelig.
Å skape en verden
Dette er jo egentlig bare den andre filmen i det nye DCU. Hvordan føles det å være med så tidlig i oppbyggingen og ta en del av ansvaret for å bygge opp et nytt univers?
Craigh Gillespie: Jeg ble så glad da jeg fikk telefonen fra James Gunn og Peter Safran. Først og fremst håpet jeg at det skulle være et godt manus, men jeg hadde tro på det siden det kom nettopp fra dem. Ana [Nogueira] skrev et fantastisk manus.
– Men det virkelig interessante var da jeg dro dit og møtte dem og spurte: «I hvor stor grad vil dere at denne filmen skal være en del av universet deres?» Og James sa noe sånt som: «Ikke i det hele tatt.» Og jeg sa: «Hva? Hva snakker du om?» Og han sa: «Vi ser på hver film som en egen grafisk roman, spesifikk for akkurat den kunstneren og den illustratøren. Dette er din grafiske roman.»
– Og siden hele handlingen utspiller seg utenfor jorden, var det på en måte både spennende og skremmende at jeg faktisk fikk, du vet, skape hele denne verdenen.
Hvordan var det å spille Supergirl, Kara, og sette henne opp mot en karakter som Superman?
Milly Alcock: Det var skikkelig gøy, fordi de er så fundamentalt forskjellige. Det var en naturlig friksjon og en slags spenning. Det var skikkelig gøy å leke litt med ham som Kara.
Craig: Ja, det er det som er så gøy med denne filmen – hun er på en måte en antihelt. Sammenlignet med for eksempel Superman, som er som skapt for den rollen. Han vil være en helt, mens hun prøver å flykte fra det. Hun vil ikke ha det ansvaret.
– Så å se Kara finne sitt eget moralske kompass og sin egen oppfatning av hva en superhelt er, det var virkelig gøy å kaste seg ut i.
Å være en actionfigur
På vei til intervjuet var vi innom nerdebutikken Forbidden Planet og la merke til Karas actionfigur. Så vi ble nysgjerrige: Hvordan føles det å være en actionfigur?
Milly: Veldig rart. Det er veldig merkelig at folk har dukker med ansiktet mitt. Men jeg mener, det er på en måte fantastisk samtidig, ganske søtt, men rart. Ja.
Hvordan ser fremtiden ut for Supergirl? Er det historier eller steder dere begge gjerne vil ta karakteren med til?
Craig: Jeg vet at jeg føler at det var mye uavklart med karakteren hennes. Jeg ville gjerne gjort hva som helst med Millie. Å fortsette, uansett hva den historien skulle handle om.
Milly: Det skal vi, 100 prosent.
Craig: Men ja, jeg tror at i dette tilfellet er det som om hun fortsatt har så mye å finne ut av. Etter valgene hun tok på slutten av denne filmen, å se hva hun, du vet…
Milly: Konsekvensene av det. Ja.
Adrenalinkicket Jason Momoa
Og jeg må spørre… Jason Momoa. Han var selvfølgelig fantastisk som Lobo. Perfekt for rollen. Hvordan var det å jobbe med ham?
Craig: På den beste måten, det var som et adrenalinkick.
Milly: Det var det.
Craig: Han var så ivrig etter å få gjøre dette. Han hadde ønsket å gjøre det i evigheter. Lenge før vi visste noe om denne verdenen. Han kom med så mange ideer, og det var så herlig at han var uredd, kastet ut forslag og at vi fikk leke sammen. Og det var, ja, det var fantastisk.
«Supergirl» har norsk kinopremiere i dag, 26. juni. Les MovieZines anmeldelse her.
Sjekk ut intervjuet vårt med Milly Alcock og Craig Gillespie her:
Les også: «Supergirl» klipper bort 25 minutter før premieren
Les også: Trailerpremiere: «Supergirl» inviterer deg til et actionfylt romeventyr