Regissør Itonje Søimer Guttormsen gjorde seg bemerket tilbake i 2021 med sin særegne førstefilm «Gritt». Nå er hun endelig tilbake med ny film, og hvor hun har fått med seg landets største filmstjerne i Renate Reinsve.
«Butterfly» skildrer to rake motsetninger av noen søstre som må jobbe seg igjennom ettermælet fra sin nylig avdøde mor. På veien finner de både sine store ulikheter, men kommer også nærmere hverandre.
Guttormsen fikk ideen til «Butterfly» allerede under utdanningen. 18 år senere er filmen endelig klar for publikum.
– Jeg opplever jo at det er et barn, sier regissøren til MovieZine.no.
Det hele begynte som en idé det siste året på filmskolen. Guttormsen skjønte tidlig at hun hadde funnet historien hun ville lage film av. Problemet var bare at prosjektet var for stort til å bli debutfilmen hennes.
– Jeg forsto ganske fort at dette var en ganske stor film, og ikke en debutfilm.
I stedet laget hun «Gritt» og flere andre filmer. Underveis utviklet hun også en arbeidsmetode som skulle bli viktig for «Butterfly». Hun observerer virkelige mennesker og miljøer, og skriver videre med utgangspunkt i det hun har sett.
– Jeg kaller det litt sånn «method writing». Jeg skriver etter å ha observert miljøet, og så dikter jeg videre med det.
Det første manusutkastet til «Butterfly» skrev hun allerede i 2012. Utgangspunktet var Gran Canaria, det norske miljøet på øya og historien om to søstre, en mor og en elsker.
Men filmen skulle bruke mange år på å finne sin endelige form.
Fra Syden til fjellene
Gran Canaria er for mange nordmenn synonymt med sol, hotell og en uke borte fra vinteren. Det var også dette miljøet Guttormsen først ville utforske. Men «Butterfly» beveger seg raskt bort fra turistfasaden.
– Det begynner jo der hvor de fleste begynner, på hotellet i Syden, i det norske miljøet. Men så går den ganske fort off-piste.
Regissøren er opptatt av kontrasten mellom turiststedene og alt som finnes utenfor dem. I filmen møter vi et annet og mer sammensatt Gran Canaria, med miljøer og mennesker som ikke nødvendigvis er synlige for turistene.
– Det er en fantastisk rik øy, med både en veldig stor by. Og det er veldig mange spennende miljøer i fjellene.
«Butterfly» beveger seg mellom familiedrama, mysterium og noe mer drømmeaktig. Guttormsen ønsker ikke å gi publikum én fasit på hva filmen betyr.
– Jeg er veldig opptatt av at folk skal få lov til å få sin lesning.
Renate Reinsve var ikke et opplagt valg
Castingprosessen ble lang, og Guttormsen var lenge usikker på hvem som skulle spille den ikoniske og nihilistiske lillesøsteren Lily. Forslaget om Renate Reinsve kom tidlig fra produsent Maria Ekerhovd.
-Vi postet på Facebook at vi skulle caste Lily, slik at interesserte kunne melde seg til castet Jannicke Stendal. I tillegg kalte vi inn mange skuespillere vi kjente fra før som vi hadde troa på, da blant annet Renate. I alt prøvefilmet vi 55 stykker.
Guttormsen var først skeptisk til å bruke Renate Reinsve.
– Jeg var sånn: «Er ikke hun veldig sånn sjarmerende, ung og fresh». Jeg fikk det ikke helt til å stemme.
Etter flere samtaler og prøvefilminger endret bildet seg.
– Jeg skjønte at hun absolutt hadde andre sider enn det jeg hadde sett i Trier-universet.
Likevel fryktet Guttormsen at en kjent skuespiller kunne overskygge filmen. Til slutt måtte hun legge den frykten til side. Da Reinsve ble satt sammen med Helene Bjørneby, fant Guttormsen dynamikken hun hadde lett etter.
– Da sa det pang. Det var akkurat den dynamikken jeg lette etter.
De to karakterene er svært forskjellige, og nettopp kontrastene driver forholdet deres.
– De reagerer på hverandre og blir ekstreme sammen. De blir enda mer motsatte.
Lilian Müller kom sent inn
Moren i filmen spilles av Lilian Müller. Hun kom sent inn i castingprosessen.
– Det var Jannicke Stendal som castet søstrene. Lilian kom litt senere inn i prosessen. Det var min caster, Céline Ingebrigtsen, som foreslo henne. Lilian hadde vært innom byrået hennes, Stella Casting, bare noen uker tidligere. Så ble hun satt sammen med en bukett av skuespillere.
Müller er ikke profesjonell skuespiller i tradisjonell forstand.
– Hun gjorde en helt fantastisk prøvefilming. Men allerede før jeg hadde sett den, tenkte jeg: Å shit, her er det mye som stemmer med typen.
Lilian Müller var akkurat den typen Guttormsen hadde sett etter – en vakker kvinne som hadde levd et liv «larger than life», og som måtte reise ut.
– Hun dro fra Sørlandet og rett til Playboy Mansion. Det passet veldig bra.
Samtidig er Müller selv svært forskjellig fra karakteren.
– Lilian er jo kjempesunn og har aldri røkt eller drukket. Men denne kvinnen gikk til grunne, før hun på et vis gjenoppsto som en hulekvinne.
Vil at publikum skal gå ut og gjøre noe
Selv om «Butterfly» har brukt nesten to tiår på å bli ferdig, handler filmen for Guttormsen også om noe helt aktuelt nemlig behovet for kontakt mellom mennesker.
Hun håper publikum skal forlate kinosalen med lyst til å gjøre noe sammen med andre.
– Jeg håper de føler seg nesten litt frigjort, og at de får lyst til å enten gå ut og gjøre noe, i fellesskap, samle noen folk, lage en fest, rett og slett.
Hun håper også filmen kan få folk til å ta opp igjen kontakten med mennesker de har mistet forbindelsen til.
– Hvis noen har brutte forbindelser og brutte relasjoner, kanskje de skal prøve en gang ekstra.
Guttormsen mener det vanskelige ikke alltid bør skyves unna.
– Jeg vil slå et slag for å gå inn i det ubehagelige, for å se om det kanskje går an å vokse. Jeg tenker man vokser på det.
Samtidig er hun bekymret for mangelen på fremtidshåp hun opplever blant mange unge.
– Det er veldig mange som har veldig lite fremtidshåp om dagen, blant de unge, og det gjør meg så ulykkelig.
Derfor ønsker hun også at «Butterfly» skal være en påminnelse om at det er lov å glede seg.
– Vi må ikke ta det så alvorlig. Det er kjempealvorlig, men vi må også glede oss. Vi må komme sammen, ha en dugnad og lage en fest.
Et motstykke til det glatte
Guttormsen mener også at filmens særegenhet kan være viktig i en tid der kunstig intelligens gjør det stadig enklere å produsere innhold som ligner på hverandre.
– Vi lever jo nå i en utfordrende tid med AI. Ting blir mer og mer generiske, glatte og like.
Derfor har hun ønsket å lage en film som ikke nødvendigvis er glatt eller enkel.
– Denne filmen er jo litt vanskelig, og vrang, og vond, og litt sånn rotete, kaotisk. Alt er jo intendert, så det er jo meningen at det skal være sånn.
Hun har fått høre at filmen kan beskrives som et «herlig kaos».
– Og det håper jeg på. Og det tror jeg vi trenger nå.
«Nå har jeg to barn»
Når Guttormsen ser tilbake på de nesten 18 årene fra den første ideen til ferdig film, er det ikke lenger frustrasjonen over den lange prosessen hun kjenner sterkest på.
– Hadde jeg visst det da jeg fikk ideen, at det her skulle ta 18 år, så hadde jeg jo dødd. Da hadde det vært å bytte med noe annet med en gang.
I ettertid ser hun likevel verdien i at filmen fikk ta den tiden den tok.
– Man får jo virkelig jobbet dypt, og slått dype røtter i filmen.
Nå opplever hun at «Butterfly» har fått sitt eget liv. Hun sammenligner filmen med et barn.
– Jeg har ikke egne barn og opplever at filmen er et barn og nå har jeg to barn. Det er «Gritt» og «Butterfly».
Dermed kan regissøren begynne å se fremover. Hun har allerede flere nye prosjekter på gang, blant annet en film som foregår under en stille retreat.
Og det kommer også mer «Gritt».
Les gjerne vår anmeldelse av «Butterfly» her, og se den på kino fra og med denne helgen!
Les også: Renate Reinsve klar for storfilmen «If Love Should Die» – har startet innspillingen i Sverige
Les også: Norske «Butterfly» vant pris i Haugesund – årets filmpriser er delt ut