Et ensomt barn i fare. En stemme i telefonen som eneste kommunikasjonsmiddel. Et desperat kappløp mot tiden for å redde et uskyldig liv. Den Oscar-nominerte filmen «Hind Rajab – stemmen fra Gaza» skildrer et skremmende øyeblikk fra virkeligheten på en enkel, men dypt urovekkende måte.
Filmen er basert på ekstreme hendelser fra januar 2024, da den seks år gamle palestinske jenta Hind Rajab ble fanget i en bil i Gaza, omgitt av døde familiemedlemmer. Gjennom en telefon til en nødtelefon prøver hun å få hjelp fra Den palestinske Røde Halvmåne, hvis ansatte gjør alt i deres makt for å finne og redde henne.
Regissør og manusforfatter Kaouther Ben Hania bruker ekte opptak av Hinds stemme gjennom hele filmen, mens skuespillere gjenskaper redningsmannskapets innsats for å koordinere en ambulanse i et kaotisk krigsområde.
At krigen mellom Hamas og Israel i Gaza er en av verdens mest omtalte konflikter, er særlig tydelig i filmkulturen. I fjor vant den norsk-palestinske dokumentarfilmen «No Other Land», som skildret palestinernes opplevelser gjennom autentiske opptak, en Oscar.
Denne spillefilmen tar imidlertid en annen, nesten unik retning ved å blande dramatiserte scener med ekte lydmateriale. Det er en dristig tilnærming som både har blitt rost og stilt spørsmål ved. Det er ingen tvil om at det å høre en tragedie utspille seg i sanntid gjennom en liten jente som gråter og ber om hjelp, gir ekstra emosjonell tyngde. Samtidig kunne det lett blitt rent provoserende og utnyttende.
Men vi ser aldri noen iscenesatte – eller ekte – bilder av Rajabs situasjon. I stedet følger filmen personalet på nødtelefonen mens de frustrert prøver å få hjelpere til åstedet.
Her møter moral og menneskelighet rutiner og regler. Når det gjelder et så farlig område, blir problemet større enn å redde ett enkelt liv – ingenting er svart-hvitt. Hjelpeløsheten smitter over fra personene i filmen til publikum.
Samtidig reiser den tankevekkende spørsmål om sentimentalitet og følelsesmessig manipulering. Mens noen vifter med fotografier av ofrene, understreker lederne viktigheten av å følge protokollen. Det er en enkel, men effektiv tilnærming som engasjerer og vekker sinne, fortvilelse og tristhet.
Fraværet av vold på skjermen, kombinert med den begrensede settingen og minimalistiske lyddesignet, gjør opplevelsen til en psykologisk prøvelse som fokuserer på maktesløshet snarere enn ren action.
Filmens suksess – fra 20 minutters stående ovasjoner i Venezia til en rekke priser, inkludert den siste Oscar-nominasjonen – er et klart tegn på at dette er en film som vil bli husket lenge.
Det er også et tegn på at Ben Hania – nå den eneste arabiske filmregissøren med tre Oscar-nominasjoner – er en filmskaper å holde øye med. «Hind Rajab – Stemmen fra Gaza» er en viktig, men tung film. Du bør se den – men vær forberedt på å bli sjokkert, gråte og forlate kinoen med en klump i halsen.
«Hind Rajab – The Voice from Gaza» har premiere på norske kinoer 30. januar.