De to første minuttene av første episode i denne serien kaster oss rett inn i en tragedie. Et hus brenner voldsomt, og folk ankommer stedet opprørte og med sjokk i ansiktet. Slow motion sørger for at vi ser hver eneste bevegelse tydelig. Alt dette blir fortalt på nytt under et politiavhør. Det er tydelig at hensikten er at vi som seere skal dras inn i en skikkelig følelsesstorm.
Den typen åpning lykkes svært sjelden, og dette er intet unntak, men her er fiaskoen så total at det er pinlig å se på. Hvordan skal jeg kunne føle noe når jeg ikke engang har blitt presentert for karakterene og deres forhold til hverandre? Man får inntrykk av at dette er laget for et publikum som ikke bryr seg om innhold i det hele tatt.
Rykter og mistro
Som et ytterligere tegn på at dette kommer til å bli en syv timer lang kamp å komme seg gjennom, melder det seg umiddelbart en kjedsomhet i meg. I begynnelsen er det vanskelig å sette fingeren på hva det skyldes, men så går det opp for meg. Det føles og ser ut som en billig såpeopera av den typen som ble sendt på TV med et nytt avsnitt hver dag på 80- og 90-tallet.
Handlingen dreier seg om paret Karen (Loes Haverkort) og Michel (Teun Luijkx), som flytter fra storbyen til en liten by og blir nye medlemmer i middagsklubben til sine nye venner. Det er vilt rusmisbruk, festing og flørting i luksuriøse og dyre omgivelser. Når en av dem omkommer i en brann, begynner ryktene å spre seg, og mistro truer med å rive gruppen i stykker.
Ingen følelse av kunstnerisk kvalitet
Fargene og belysningen i bildene er åpenbart bevisst valgt, men problemet er at jeg har sett alle de estetiske grepene og kombinasjonen de brukes i før. Det bleke blågrået i scenene som utspiller seg etter brannen og de varmere fargene når hendelser som skjedde før brannen skildres, ser ikke dårlig ut, men det føles som trygge valg og gir et håpløst kjedelig inntrykk.
Akkurat som i så mange Netflix-produksjoner er det ingen dybde i bildene. Ingenting jeg ser stikker ut gjennom den usynlige, men følelsesmessig merkbare, veggen som skapes mellom karakterene og publikum. Det gjør at jeg bryr meg enda mindre om menneskene jeg følger. Det er ingen følelse av at en kunstner har skapt noe ut fra egne kreative innfall her.
Ingen av karakterene føles ekte
Gjennom hele serien sitter jeg og mumler at skuespillerne må snakke normalt hvis de vil at jeg skal engasjere meg i personene de spiller. De rynker pannen og gestikulerer med en påtatthet som nesten blir parodisk. Det er uvanlig at ingen foran kameraet er bedre enn de andre og at alle er katastrofale, men her er det tilfelle.
Karakterene er alle overfladiske av natur, men selv slike må være skrevet som mennesker for at jeg som publikum skal bry meg om hva som skjer med dem. Her føles ingen ekte, og alt faller fullstendig sammen. Manuset gjør ingenting for å få oss til å forstå noens handlinger psykologisk, noe som gjør dette til ren nonsens fra begynnelse til slutt.
En følelse av søppel-TV
Jeg føler rastløshet hele veien på grunn av den ineffektive historiefortellingen. Det finnes produksjoner som har godt av at man blir værende lenge i situasjoner eller har flere lange scener som er del av en bestemt handling, selv om de ikke driver fortellingen fremover, men dette er ikke en slik produksjon. Den hadde hatt godt av å bli strammet opp og forkortet til halvparten av spilletiden.
Kriminaletterforskning og drama blandes i en akseptabel, balansert mengde av hver del, men oppbygningen der hvert avsnitt fokuserer på én karakter og hans eller hennes opplevelser innenfor samme tidsperiode, er klønete gjennomført. Ved et par anledninger avsløres det noe interessant på den måten, men for det meste forvirrer det bare og gjør serien irriterende kjedelig med sin stadige gjentakelse.
Stort sett hvert eneste sekund av «Middagsklubben» føles som søppel-TV. Det er et thrillerdrama som mislykkes både med å være spennende og med å være rørende. Det eneste den lykkes med, er å fungere som sovemiddel.
Korte fakta om «Middagsklubben»
Originaltittel: «De Eetclub» («The Perfect Lie»)
Skapt av: Dorien Goertzen
Medvirkende: Loes Haverkort, Teun Luijkx, Matthijs van de Sande Bakhuyzen, Rifka Lodeizen, Noortje Herlaar
Sjanger: Drama , thriller
Lengde: 7 episoder
Premiere:10. september 2026
Vises på: Netflix
Vurdering: 1 av 5