Denne helgen spiller de paret som står i sentrum for Erik Poppes nyeste film, «Kjærast». Etter nobelprisvinner Jon Fosses manus, er «Kjærast», i følge Poppe selv, «en kjærlighetshistorie full av det usagte, ømhet og mystikk – umiskjennelig Jon Fosse.»
Leo Magnus de la Nuez og Kristi-Helene Giæver Engeberg har fått sentrale roller i en film der mye av det viktigste ikke blir sagt. For skuespillerne i «Kjærast» har det krevd konsentrasjon, tillit og evnen til å fylle stillheten med følelser.
«Veldig gøy å spille kjærester»
MovieZine.no møtte de to skuespillerne i Oslo.
– Det var veldig gøy å spille kjærester, sier Leo.
Kristi-Helene nikker enig.
– Jeg er veldig glad for at det var med deg, Leo. Vi ble veldig trygge på hverandre, sier Kristi Helene.
Leo er enig.
– Å spille kjæreste med deg var også gøy, fordi vi spilte kjærester på godt og vondt. Det var veldig deilig de dagene vi kunne spille kjæreste på godt. For det er så mye avstand og usagt, distanse og et språk som går i oppløsning, sier Leo.
Allsidig bakgrunn
Begge to har bakgrunn fra teaterscener. Leo har erfaring fra Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Nationaltheatret og Det Norske Teatret.
– Jeg er først og fremst teaterskuespiller. Jeg startet der, og er glad i klassisk teater, bevegelse og fysikk. Jeg driver også med humor og improvisasjonsteater, så det er på en måte mine nisjer, sier Leo.
Bakgrunnen som danser har også satt sitt preg på måten Kristi-Helene arbeider på.
– Jeg har en fysisk bakgrunn som danser, og det er ofte inngangen min til en rolle. Samtidig har jeg gått filmskole og er utdannet innen method acting, så jeg har skolert meg i filmteknikk. Etter skolen har jeg likevel jobbet mest med teater, sier hun.
Kristi-Helene har nå fast tilknytning ved Den Nationale Scene i Bergen.
– Jeg gjorde min første film da jeg var 15 år, men det var en liten rolle. Etter det har jeg gjort litt film, men stort sett mindre roller. Dette er den første hovedrollen min, forteller hun.
Fikk hovedrollen etter flere prøver
Rollen som Asle i «Kjærast» fikk Leo etter en omfattende castingprosess i Bergen. Etter self-tape og flere prøvefilminger fikk han rollen under et kafebesøk med regissør Erik Poppe.
– Jeg var på kafé med Erik, og da sa han: «Jeg vil at du skal spille Asle.»
Han hadde allerede begynt å ane at han var aktuell, men turte ikke å tro på det.
– Jeg bare sa «Er du sikker at du vil at jeg skal spille Asle?» Man tør jo ikke å tro på det før man faktisk får rollen.
Selv etter tilbudet måtte han vente. Filmen var ikke finansiert, og innspillingen ble utsatt flere ganger.
– Jeg måtte holde det hemmelig i nesten et år.
Kristi-Helene forteller mer om hemmeligholdet.
– Vi kunne snakke med hverandre om rollene og ektefellene. Jeg gikk med sommerfugler i magen i ett år og nerver for om det ble film. Du fikk rollen, men filmen var ikke finansiert og det ble utsatt flere ganger, sier hun.
Stillheten må fylles
Filmen er preget av stillhet. Både Leo og Kristi-Helene beskriver stillheten som en av de største utfordringene.
– Det krever ganske mye av deg som skuespiller. Stillheten kan ikke bare være tom stillhet. Du må fylle den med noe, sier Leo.
Det samme gjelder replikkene.
– De replikkene som står der, er ganske åpne. Det er mye rom for fortolkning og det er alltid noe som skjer mellom replikkene. Du kan ikke bare vente på at det blir din tur til å snakke, sier Leo.
Kristi-Helene legger til.
– På sett gjorde vi veldig mange versjoner, og det er gøy som skuespiller. Jeg opplever med Jon Fosses tekster at det faktisk er lett å hive seg rundt og gjøre ulike versjoner. Det er ikke all teatertekst, eller spesielt filmmanus, som lar seg tøye på den måten. Men hans tekster gjør det, fordi de er så rene og de er så enkle. Du må tolke det.
Den vanskelige scenen på kaien
For Leo var en av de mest krevende scenene den på kaien.
– Den var vanskelig helt fra audition. Men jeg synes den har blitt en veldig fin scene.
Scenen er lang, og karakterene står i en vanskelig situasjon.
– Det er en stille film, og så kommer det plutselig en kjempelang scene med masse tekst. Han skal faktisk reise, og vi må forsvare det som skjer mellom dem som par. Den har flere vendinger, og teksten gir ikke svaret av seg selv.
Scenen ble derfor jobbet mye med.
– Jeg tror det var siste eller nest siste innspillingsdag. Da hadde vi spilt disse karakterene lenge, så vi hadde mye å gå på.
For Kristi-Helene var også en av de fysiske scenene spesielt krevende.
– Jaktscenen i bilen da jeg måtte løpe etter gutten. Den var fysisk veldig krevende, men også veldig emosjonell. Etter den dagen måtte jeg bare gråte litt og få noen klemmer. Det var rett og slett både fysisk og emosjonelt.
Ekte adrenalin
Leo hadde på sin side flere krevende bilscener.
– Jeg kjører mye bil i «Kjærast», og jeg gjør alle kjørestuntene selv.
En av scenene mot slutten involverer også den unge skuespilleren Audun.
– Det er en ganske dramatisk scene. Jeg sitter med et barn ved siden av meg, og jeg må være helt sikker på at døren er låst, fordi kameraet er montert på utsiden av døren.
Lydene i scenen er heller ikke bare filmtriks.
– Det kommer en skremmende lyd fra bilen, og det er ikke lagt på i etterkant. Jeg har aldri fått en bil til å vrenge sånn før.
Adrenalinet var derfor ekte.
– Jeg satt og ristet etterpå. Det var utrolig intenst.
«Kjærest» har altså kinopremiere denne helgen, fredag 18.september.
MovieZine har også fått snakke med regissør Poppe, og her kan du lese mer om den anerkjente regissørens arbeid med «Kjærast».
Les forøvrig også vår anmeldelse av filmen.