Den iranske regissøren Asghar Farhadi er aktuell med sitt nye franske drama «Parallel Tales» («Histoires Parallèles»), som nettopp har hatt verdenspremiere i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Cannes.
Men til tross for at gallapublikummet tradisjonelt ga stående ovasjoner, har mottakelsen blant kritikere og på sosiale medier blitt en iskald dusj.
Asghar Farhadi, som tidligere har blitt belønnet med to Oscarer for beste utenlandske film med mesterverkene «Nader og Simin – En separasjon» (2011) og «The Salesman» (2016), byr denne gangen på et franskspråklig ensemble-drama.
En liten film om kjærlighet
Filmen er løst inspirert av Krzysztof Kieślowskis «Dekalogen», nærmere bestemt «En liten film om kjærlighet». Handlingen dreier seg om forfatteren Sylvie (Isabelle Huppert), en forfatter hvis glansdager er forbi. Samtidig som hun blir tvunget til å pakke sammen sitt slitte og bokfylte hjem i Paris, spionerer hun på naboene på den andre siden av gaten gjennom et teleskop for å finne inspirasjon til sin neste bok.
Der observerer hun brødrene Nico (Vincent Cassel) og Theo (Pierre Niney) samt deres kollega Nita (Virginie Efira), som jobber i et tilstøtende lydstudio.
Men når Sylvie ansetter den mystiske unge mannen Adam (Adam Bessa) for å hjelpe henne med flyttingen og deler sine observasjoner med ham, begynner grensene å viskes ut. Det som starter som en lek med fiksjon, forvandles raskt til et moralsk kaos der den oppdiktede historien begynner å overgå virkeligheten.
Skuffelsene hagler
Men meningene går sterkt i forskjellige retninger etter premieren. På plattformen X (tidligere Twitter) har reaksjonene vært harde, der mange først og fremst retter kritikk mot filmens spilletid på to timer og tjue minutter.
Flere mener at Farhadi, som vanligvis er en mester i fortelling, denne gangen går seg vill i repetisjoner og flate sidespor.
Slik skriver noen om filmen:
@Peterhowellfilm: «AsgharFarhadis franske ensemble-drama om en spionerende forfatter sikter mot Hitchcock, men ender opp i det hverdagslige, tynget av en altfor lang spilletid og mangel på dramatisk skarphet. Til tross for den svake helheten er det én scene som er filmens høydepunkt: den intense konfrontasjonen mellom Hupperts karakter og hennes forlegger, spilt av Catherine Deneuve.»
@Davidehrlich:«Asghar Farhadis Kieślowski-tolkning forvandler En liten film om kjærlighet til en lang film om ingenting. Helt sørgelig.»
@FerideMercury:«Hvis jeg var Asghar Farhadi, ville jeg ikke vist meg offentlig på minst ti år etter denne filmen.»
Verdt å se, men ikke mer
Samtidig er det kritikere som mener at den negative kritikken er overdrevet. Jeg er i tvil. På den ene siden likte jeg den velspilte dialogen og den spente atmosfæren i luften. På den andre siden er filmen altfor lang, noe som dessverre gjør at tempoet hinker i perioder.
Den er verdt å se, men ikke mye mer enn det. Jeg synes dere heller bør sjekke ut Asghar Farhadis tidligere filmer, som etterlater et betydelig sterkere inntrykk.
Når «Parallel Tales» (Histoires parallèles) kommer til de norske kinoene, gjenstår det fortsatt å se, men det ville ikke overraske meg om den dukker opp etter hvert og først på diverse norske filmfestivaler.
Følg MoveZines dekning av Cannes 2026 her.