Den animerte Netflix-serien Big Mouth (2017–2025) tar for seg et tema som få andre serier våger å nærme seg: puberteten, med all dens pinlighet, forvirring og rå kroppslighet. Gjennom en gruppe tenåringer og deres respektive hormonmonstre byr serien på både kloke og innsiktsfulle refleksjoner rundt seksualitet – og latterkuler som virkelig løsner på trykket.
Serien er skapt av Mark Levin, Jennifer Flackett, Andrew Goldberg («Family Guy») og komikeren Nick Kroll, og er basert på de to sistnevntes oppvekst i en forstad til New York. Kroll legger også stemme til hovedpersonen, en fiktiv versjon av seg selv som ung mann, i tillegg til flere andre bifigurer.
Morsom NSFW-humor
Serien byr på både skarp og mer tradisjonell pubertetshumor. Men nesten alltid om sex, kropp og følelser sett fra en ung persons perspektiv. Alle som har vært tenåringer og slitt seg gjennom puberteten, kan både le og skamme seg nostalgisk.
Vitsene er ofte grove, absurde og overskridende, men bak hver punchline ligger det også en befriende kjerne av ærlighet. Ved å le av karakterenes ofte uutholdelig pinlige øyeblikk får publikum anledning til å reflektere over sine egne pubertetserfaringer.
Alle er med
Serien er også et glimrende eksempel på naturlig representasjon, noe som er spesielt viktig i en serie om dette temaet. Den inneholder historier om ulike seksuelle legninger, kjønnsidentiteter og kulturelle erfaringer.
Den nerdete Missys reise som svart jente som kjemper med spørsmål om rase og identitet, eller den slemme gutten Jays utforskning av biseksualitet, er eksempler på hvordan «Big Mouth» fletter inn temaer som ofte blir oversett i animerte serier for voksne. Samtidig unngår den å preke; mangfoldet normaliseres gjennom karakterenes hverdagsliv.
Tunge temaer med finesse
Det er knapt mulig å skildre moderne tenåringer uten å berøre tunge temaer, som psykisk sykdom. Her skildres mer negative følelser gjennom hormonmonstrenes «kolleger» – den farlig forførende Depression Kitty, en katt som lever av depresjon, Skamveiviseren, som får frem skammen, og Angstmyggen (!).
Dette er kreative og inspirerte metaforer som gjør vanskelige temaer forståelige og gjenkjennelige. Samtidig minner de oss om at psykisk sykdom er en del av den menneskelige erfaringen, særlig når man er ung. At Depression Kitty har fått stemme av den fabelaktige «Hacks»-stjernen Jean Smart, er selvsagt en bonus.
Flytende kreativitet
En konstant lek med formatet gjør også at man aldri risikerer å gå lei. Episodene inneholder musikalske innslag, surrealistiske drømmesekvenser og brudd på den fjerde veggen som gjør at serien føles levende og uforutsigbar.
Det er også rikelig med metahumor, med referanser til blant annet serien selv og stemmeskuespillerne. En rekke kjendiser dukker også opp – i et musikalnummer synger Prince, Freddie Mercury, Whitney Houston og David Bowie om å utforske sin egen seksualitet, mens Dwayne Johnson har en av hovedrollene i filmen «Paul Bunyan: New York City».
Gjesteopptreden i Sverige
I en spesielt smart episode som utforsker puberteten rundt om i verden, gjør serien en gjesteopptreden i Sverige. I en novelle om en gutt som skammer seg over sine seksuelt utagerende foreldre, spøker programmet med barne-TV-figurene Snopp og Snippa, oralsex ved å stave ABBA med tungen, og hvor mye flinkere vi er til å tilfredsstille hverandre enn Norge.
Som i de andre besøkene er det landsmenn som står for stemmene, og her hører vi Edvin Ryding, Carla Sehn, Nikita Uggla og Christian Hillborg. Puerto Rico-sekvensen inneholder et musikalsk nummer om endelig å få hår på kroppen – av og med Lin-Manuel Miranda (!), som synger kjønnshår.
Fremragende stemmer
Apropos stemmeskuespillere, du finner ikke et mer luksuriøst ensemble av stemmer enn her. I tillegg til den talentfulle Kroll utgjør komiske talenter som John Mulaney, Jessi Klein og Jason Mantzoukas de andre hovedrollene, mens navn som Fred Armisen, Maya Rudolph og Jordan Peele bidrar med minneverdige biroller.
Og da har vi ikke engang nevnt gjestestjernene! Kristen Bell som sexpute! Kristen Wiig som en vagina! Zach Galifianakis som en snakkende frosk! Jon Hamm som en tallerken med muslinger! Jeff Goldblum som en eplebrosje! Hugh Jackman som seg selv! Og Paul Giamatti som … bæsj.
En flott Netflix-perle
«Big Mouth» er en av de morsomste og mest underholdende – men også tankevekkende – seriene fra Netflix. Som en animasjonsserie for voksne, og til en viss grad tenåringer, byr den både på herlig pinlig tenåringsnostalgi og massevis av spøk. Og hvis du liker det, er spinoffen «Human Resources» minst like morsom.
Se traileren for den første sesongen nedenfor:
Den åttende og siste sesongen dukket tidligere i år opp på Netflix sammen med 32 andre titler.
