Det beste er å være sin egen sjef. Det virker akkurat som om Ben Affleck tenker slik. Når han spiller i filmer regissert av andre, er prestasjonene hans greie, men som regel ikke imponerende. Når han selv har full kontroll, er han nesten alltid veldig bra. Det gjelder også denne filmen.
I tillegg til å stå for regien og spille hovedrollen, er han også medforfatter av manuset. For sikkerhets skyld har han også hentet inn den alltid skarpe Billy Ray som en av medarbeiderne på den fronten. Med politikk som et gjennomgående tema i filmen er Ray et svært passende valg, og det kommer tydelig frem i det ferdige resultatet.
Desperasjonen melder seg
Ben spiller rollen som politikeren Mark, som er midt i en valgkamp for å bli valgt til borgermester i Los Angeles, da sønnen hans, Denny (Christopher Woodley), blir kidnappet. Situasjonen tvinger Mark og hans kone Abby (Kerry Washington) til å ta valg som strider mot deres moral, og hemmeligheter de skjuler for hverandre blir avslørt med smertefulle konsekvenser.
Selv om filmen ikke mangler spenning, handler den mer om drama mellom mennesker enn om å få publikum til å bite neglene av nervøsitet eller by på adrenalinpumpende action. Kidnappingsintrigen danner grunnlag for å utforske etiske spørsmål, og jo mer desperasjonen presser seg på karakterene, desto mer tankevekkende blir det. Historien er helt uforutsigbar.
Ekstra interessante dimensjoner
Den emosjonelle tonen er gjennom det meste av filmen dempet, men når følelsene eksploderer, er de virkelig opprivende. Jeg har aldri sett Affleck så sjelsmessig rå og åpen i uttrykkene sine. Washington virker veldig naturlig. Gillian Anderson er ubehagelig kald i rollen som kidnappingsspesialisten som blir hentet inn for å løse krisen.
Med i bildet er også familiens meksikanske hushjelp Cecilia (Adriana Paz), hennes sønn Hector (Jacob Estrada) og hennes papirløse kjæreste Ramon (Luis Gerardo Méndez). Denne familien tilfører filmen ladede kommentarer om innvandrernes vanskelige situasjon. Dette, sammen med skildringen av det politiske spillet, gir filmen ekstra interessante dimensjoner.
Los Angeles blir en karakter
Mystikk og atmosfære holdes på et minimum. Voldet er, på de få gangene det forekommer, direkte og iskaldt, uten oppbygging for å gjøre det underholdende. Musikken brukes sparsomt. Her er det skuespill og dialog som driver handlingen fremover, og publikum blir heldigvis ikke manipulert til å føle bestemte ting rundt karakterenes handlinger.
Kameraet sveiper rundt uten å stå stille et eneste sekund. Det forsterker stresssituasjonen på en effektiv måte. Det utnytter dyktig interiørene i familiens hus og skaper en ladet uro helt inn i de minste hjørnene. Utenfor ligger byen, som nærmest blir en karakter i filmen når vi i velkomponerte bilder får se alt fra neongater til slumområder med hjemløse og vegger dekket av graffiti.
«Animals» er en film som fenger fra begynnelse til slutt, og Affleck viser nok en gang hvilken solid filmskaper han er. Hvis du liker både thrillere fulle av overraskelser og filmer som får publikum til å reflektere over sine egne moralske grenser, er dette noe for deg.
Korte fakta om «Animals»
Regi: Ben Affleck
Skuespillere: Ben Affleck, Kerry Washington, Gillian Anderson, Steven Yeun, Adriana Paz, Luis Gerardo Méndez
Sjanger: Thriller, Drama
Spilletid: 1 time 48 min
Tilgjengelig på: Netflix
Premiere: 9. oktober 2026
MovieZines karakter: 3 / 5