I et åpenhjertig intervju gir skuespillerne Benicio del Toro, Michael Cera, Jeffrey Wright og Rupert Friend et unikt innblikk i Wes Andersons arbeidsprosess. De fire mennene diskuterer alt fra improvisasjonens rolle til fellesskapsfølelsen på den folkekjære regissørens sett.
«The Phoenician Scheme» handler om den velstående magnaten Zsa-Zsa Korda, som utnevner sin datter, en ung nonne, som sin arving. For å sikre livsprosjektets overlevelse må de to, sammen med sin verge Bjørn, legge ut på en reise for å forhandle med en gjeng finansielle partnere. Myndighetene, samt en gjeng terrorister og leiemordere, er i hælene på trioen.
Benicio del Toro spiller Korda og avslører at han har hentet inspirasjon fra flere virkelige og fiktive karakterer til rollen som den eksentriske forretningsmannen. Blant disse finner vi den armenske filantropen Calouste Gulbenkian, den greske forretningsmannen Aristoteles Onassis og Kane fra filmen «Citizen Kane». Cera på sin side er forrykende morsom som den klønete nordmannen Bjorn, mens Friend spiller en ensporet agent og Wright er en slagferdig sjøkaptein.
På spørsmål om hva som er den største forskjellen på å jobbe med Anderson sammenlignet med andre regissører, sier Del Toro
«Det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er Wes’ tilnærming til produksjon generelt. Han har virkelig finpusset sin tilnærming slik at den blir akkurat slik han vil ha den. Han har luket ut mange av de tingene som vanligvis roter til settet, ting som føles overflødige eller distraherende. Det er en veldig fokusert og skreddersydd opplevelse.»
Michael Cera legger til: «Alle regissører er forskjellige, selvfølgelig, men Wes er annerledes på en helt spesiell måte. Han har en finger med i alt, ikke bare i manus og kulisser, men også i rekvisitter, kostymer og alle andre detaljer. Han tegner mens han regisserer, han tegner sammen med skuespillerne og scenografien. Alt er nøye storyboardet hele tiden.
Wes er sin egen sjanger
Rupert Friend og Jeffrey Wright har begge vært med i flere Anderson-filmer. De snakker om en unik regissør som «er sin egen sjanger». De berømmer hans omhyggelige planlegging og sans for detaljer, men peker også på det som virkelig skiller ham ut:
«Det er det fantastiske og unike fellesskapet han klarer å skape på hvert eneste sett. Vi skuespillere bor på samme sted og jobber tett sammen, noe som skaper en familiær atmosfære. Det er en sømløs sammenfletting av liv og arbeid», sier Friend, som beskriver det som «en fantastisk opplevelse hver gang».
De andre nikker samtykkende, før Friend fortsetter: «Det er surrealistisk noen ganger. Du spiser frokost, og plutselig står Jeffrey der utkledd som skipskaptein. Tradisjonelle filmsett er ofte veldig segregerte. Man er i hver sin lille boks, så flytter man til en boks for hår, en for sminke, en for kostymer, og så tilbake til sin egen boks. Du kommer til settet i siste øyeblikk, og så drar du. Men med Wes er vi der hele tiden og overalt, alltid klare til å hoppe inn.
Wright forklarer: «Francis Ford Coppola liker visstnok å ha italienske familiemiddager i stedet for catering. Og med Wes gjør vi det samme. Vi hadde ikke menyer å velge mellom, som på en restaurant, men vi hadde en kokk som lagde én rett, og det var det alle spiste. Det var som å komme hjem til noen og spise middag.»
Del Toro er enig: «Det minimerer også sløsing med tid og ressurser, slik at han kan legge mer energi i det som vises på lerretet.»
Ikke rom for ego
Anderson ser ut til å prioritere effektivitet og unngår derfor unødvendige distraksjoner på settet:
«Alt for å få mest mulig ut av hver dag», sier del Toro. Effektiviteten muliggjøres delvis av det totale fraværet av ego på settet, mener Wright: «Wes er enormt ambisiøs kreativt sett, men egoet og talentet hans er i perfekt balanse, noe som er ganske uvanlig i bransjen.»
Hvor mye frihet har du til å improvisere i rollene dine når du jobber med ham?
Cera: «Ordet improvisere innebærer vanligvis å endre eller finne opp ny dialog. Det er ikke nødvendig med Wes. Dialogen er perfekt, veldig gjennomtenkt, og alt bygger på hverandre på en smart og tilfredsstillende måte. Så det er ingen impuls til å si noe annet.»
«Men du improviserer på andre måter», sier Benicio. «Wes inviterer skuespillerne sine til å bidra med ideer og kreativitet. Han ønsker innspill og samarbeid fra oss som er involvert, og det er flott.»
De fire skuespillerne forteller at det alltid finnes et kart som Wes har laget, og som er nøye planlagt. Deretter gir han skuespillerne alle verktøyene de trenger for å tilføre historien noe av sin egen kreativitet. Alle holder seg innenfor kartet, samtidig som de hjelper hverandre med å holde tidsskjemaet.
En drøm å jobbe med Wes
Wes’ produksjoner er alltid stjernespekket. Er det en drøm for alle skuespillere å jobbe med ham?
Cera: «De fleste jeg kjenner, ville elsket å jobbe med ham. Han har rykte på seg for å skape en fantastisk atmosfære på settene sine. Jeg kjenner historiene om de magiske middagene, og jeg har hørt at alle forlater et Wes-prosjekt med et smil om munnen. Vi er alle enormt takknemlige for å få være en del av denne unike opplevelsen. Og mange av oss får dele den mange ganger. Selv har jeg vært en stor fan i over 20 år, og jeg var begeistret over endelig å få se ham lage en film på nært hold. Jeg lærte mye.»
Hva er det som gjør filmene hans til umiddelbare klassikere?
Del Toro: «De er menneskelige historier som appellerer til alle aldre. Det er håp, ærlighet og humor. Barn kan se dem og sette like stor pris på dem som voksne. Filmene hans er varme, godhjertede og realistiske. Karakterene er mangefasetterte og feilbarlige, men likevel menneskelige og empatiske. Og humoren er fantastisk.
Cera forklarer at i alle Wes’ filmer er det kjærlighet mellom karakterene, og det er det som trekker seeren inn i historien. «Noen ganger er det subtilt, som mellom Bill Murray og Jason Schwartzman i «Rushmore». Det samme med «The Royal Tenenbaums». Uansett hvor mye de sårer hverandre, føler du at de kan gjøre det fordi de elsker hverandre så høyt. Det er det som virkelig engasjerer deg følelsesmessig i Wes’ filmer,» sier han
Wes skaper filmer for kinoen
Hvorfor bør man se «The Phoenician Scheme» på kino?
Wright: Wes lager filmer for kino. Han filmer på 35 mm for å vise den på det store lerretet, og han blir med rette hyllet på festivaler som Cannes, som henvender seg til auteurer, cinefile og alle slags andre filmelskere. Wes er en detaljorientert regissør som legger vekt på hvert eneste bilde. Det samme er filmfotografen Bruno (Delbonnel). Også han er et geni. Du bør benytte anledningen til å se deres arbeid, i tillegg til arbeidet til scenografen Adam Stockhausen og dette fantastiske ensemblet, på et stort lerret, uten å kunne ta pause. Det er veldig viktig.»
Del Toro: «Spesielt i en tid der fem sekunders videoer på Tik Tok eller YouTube ofte er tilstrekkelig som underholdning.»
Friend legger til: «Et verk som dette bør man ikke hengi seg halvhjertet til mens man gjør noe annet. Den bør virkelig nytes i ett sett, og helst i den magiske, mørke kirken som kinoen er. Den skaper magi, og Wes er bevisst på den magien i hvert eneste trinn av prosessen. Jeg tror sluttproduktet belønner den typen visning. Hvert eneste bilde er et maleri.»
«Spesielt med denne filmen», sier Wright. «Jeg husker at han viste meg noen scener, jeg tror det var … Det var scenen som var på plakaten, et slags introduksjonsøyeblikk i filmen. Og herregud, fargene og komposisjonen. Det var så vakkert. Det var som filtrert gjennom en renessansekunstners øye. Å se det fullt ut realisert på lerretet er å få den fulle opplevelsen.
«The Phoenician Scheme» er nå på kino.
