Vidar T. Aune driver selskapet Mancat AS, og har gjort så mange kjente film- og tv-plakater, at sjansen for at du nettopp har sett en god del av hans arbeider, er veldig stor.
Tenk på fjorårets store julefilmer som «Hvis ingen går i fella» og «Flåklypa – Fra Paris til pyramidene». Husker du NRKs «Førstegangstjenesten»? Eller hva med strømmegiganten Netflix sin stjernespekkede film «NYAD» og serien «The Fall of the House of Usher»?
Alt dette, og mye mer, er designet av Aune på hans lille, men svært så innflytelsesrike private kontor i Trondheim. Herfra når han ut til den store film- og tv-verdenen.
Kan du fortelle litt om prosessen – fra hvordan det hele startet, til der du har kommet i dag?
– Jeg har opprinnelig filmbakgrunn med en mastergrad i filmproduksjon. Under studiene begynte jeg på egenhånd å lage plakater til kortfilmer og lokale lavbudsjettsproduksjoner, i tillegg til «fan art» for eksisterende filmer som en øvelse. Som selvlært ble derfor dette min tekniske og praktiske inngang i starten.
– Samtidig jobbet jeg også flere år i filmkiosk og ser i dag at det var en verdifull innsikt innen markedsføring mot ulike målgrupper og publikums preferanser. Jeg tror det er kombinasjonen av filmfaglig kompetanse, sjangerforståelse og visuell historiefortelling som har blitt min styrke i jobben med filmplakater og «key art» til TV-serier.
Aune forteller videre at samme sommer som filmkiosken la ned fikk han også sitt første kinofilmoppdrag, noe som åpnet dørene for ham til større prosjekt og nye oppdragsgivere. Nå har han jobbet med dette de siste 10 årene.
Som énmannsfirma gjør han alt selv
Hvordan er det å jobbe helt alene med dette? Hvilke utfordringer, eventuelt fordeler, byr dette på?
– I dag driver jeg mitt eget selskap og jobber med filmskapere, distributører og strømmetjenester både i Norge og utlandet. Jeg liker utfordringen med å opprettholde en jevn strøm av oppdrag, samtidig som jeg kan styre tiden min selv. Særlig som småbarnspappa har prioriteringene endret seg og behovet for familietid er blitt viktig, og jeg har kanskje blitt mer selektiv enn tidligere når det gjelder oppdrag.
Mens det i andre land med større filmindustri ofte jobber hele designteam med ulike spesialister på én plakatkampanje, kreves det ofte at Aune derfor må gjøre tilsvarende oppgaver alene.
– Dette kan både være krevende og veldig givende på én og samme gang, forteller Aune.
– Med de internasjonale strømmetjenestene har også filmplakater og key art til TV-serier fått en langt høyere teknisk standard enn tidligere. Det gjør at oppdragsgivere forventer leveranser som visuelt kan måle seg med utenlandske produksjoner.
Fra delvis, til full kreativ frihet
MovieZine er videre nysgjerrig på hvordan han samarbeider med oppdragsgivere, om de har noen føringer for hva de vil ha med på plakatene, eller om han står veldig kunstnerisk og kreativt fritt.
– Jeg starter alltid med å diskutere referanser og målgrupper for å finne et visuelt spor å jobbe ut fra. Selv om det ikke finnes en fasit, så har man alltid noen tydelige sjangerkonvensjoner man kan lene seg på. Noen ganger får jeg bare tittelen og noen få utvalgte bilder, og det er alt. Da er det opp til meg å bearbeide eller kombinere bildene på en god måte, ofte uten å ha sett filmen. Andre ganger får jeg hele manuset og en link til filmen for å få best mulig kjennskap til handlingen.
– Av og til har jeg frie tøyler til å gjøre det jeg vil, mens det andre ganger foreligger en grundig beskrivelse med konkrete rammer jeg må forholde meg til. Som regel er det slik at jo større og dyrere produksjonen er, desto mindre kreativ frihet har man.
Aune forteller videre at materialet han lager også må fungere like godt i liten som i stor skala, i alt fra små mobilskjermer til store billboards utendørs. Hele denne prosessen handler derfor om å balansere mange behov og stemmer med det felles formål om å få publikum til å se filmen i et mylder av utvalg.
– Min oppgave er å løse dette på en kreativ, effektiv og engasjerende måte som samtidig kommuniserer det oppdragsgiveren ønsker å formidle. Denne variasjonen fra oppdrag til oppdrag er for meg noe av det mest spennende med denne jobben.
Er inspirert av B-filmplakater og eldre VHS-covere
Har du noen eksempler på internasjonale, kjente filmer og plakater som har inspirert deg og som du virkelig personlig favoriserer?
– Det har nok blitt for mange innflytelser til å ramse opp, men min «guilty pleasure» er B-filmplakater fra 1950, 60- og 70-tallet, i tillegg til VHS-covere. Særlig italienske skrekkfilmplakater fra denne tiden er veldig fargerike blikkfang med fantastiske illustrasjoner, mens amerikansk exploitation-film har en herlig og skamløs overdreven markedsføring med bruk av tvilsomme slagord, dristige titler i store bokstaver og dramatiske bildemotiv som alltid overgår filmene.
B-filmkongen Roger Corman har et mantra jeg forsøker å jobbe etter: “The advertising should always be more exciting than the film”.
Det nærmer seg premiere på “Kraken”, en film som er norgeshistoriens mest forhåndssolgte film internasjonalt… Hvordan tenker du når du skal utforme plakaten til en slik storfilm?
– Med «Kraken» bygde jeg videre på den svært effektive teaserplakaten laget av plakatkollega Alen Grujic. Ettersom dette er en kommersiell monsterfilm eksisterer det allerede en enorm referanserikdom og ikonografi her i filmhistorien, hvor naturlige visuelle referanser var «Godzilla», «King Kong» og «Jaws». Fellestrekkene for filmplakatene i denne sjangeren er veldig ofte et størrelsesforhold som viser små, sårbare mennesker i møte med en enorm skapning. En av føringene i dette tilfellet var at det måtte fremstå tydelig norsk med særlig fjorden som et eksotisk innslag utenlands.
Fra mindre norske oppdragsgivere, til internasjonale giganter
Hvem er de største aktørene du har jobbet for?
– I dag er jeg så heldig at jeg får lov å leke sammen med noen av de flinkeste produsentene og største produksjonsselskapene i Norge. I tillegg har jeg fått muligheten til å jobbe med Netflix, flere av Alan Walkers Spotify-lanseringer og komiker Kevin Hart sin standup-spesial «Reality Check», som alle var enormt lærerike og inspirerende erfaringer.
– Den største filmen jeg har jobbet på, som paradoksalt veldig få i Norge har hørt om, er antakelig det storslåtte action-eposet «The Legend of Maula Jatt» (2022). Den har blitt Pakistans største kinosuksess og den mest innbringende filmen noensinne i et land med over 250 millioner mennesker. Det at en random fyr fra Trondheim får den typen tillit via en Instagram-melding synes jeg fortsatt er ganske surrealistisk og veldig gøy.
Har du noe spennende nytt på gang? Et lite hint eller en tease?
– Jeg er alltid livredd for å jinxe pågående prosjekt, slik at det eventuelt ikke skal bli noe av allikevel hvis jeg begynner å snakke om det, men det er noen potensielle oppdrag i år som jeg gleder meg veldig til å begynne på. Også har jeg omsider erfart at mange av de mest spennende dørene åpner seg når man minst forventer det. Spør meg igjen om en uke.
Les også: Stellan Skarsgård til MovieZine: «Oscar-kampanjen er i gang, og det er utmattende.»