Hva skjer når en hockeyspiller med kort lunte bytter ut isen med golfbanen? Svaret er selvfølgelig at det oppstår totalt kaos, og i dette tilfellet skapes det en herlig avsporet komedie. Sørg for å slå av hjernen før denne filmen starter, for den trenger ikke å analyseres i dybden.
Adam Sandler er på sitt beste i hovedrollen som Happy Gilmore. Han er en ung mann med hockeydrømmer, og hans stadige forsøk på å komme inn på byens lag resulterer i at han blir hånet. Kjæresten ser på ham som en håpløs taper og forlater ham for godt. Han mister jobb etter jobb. Som om ikke alt dette var nok, truer staten med å selge bestemorens hus på grunn av gjelden hennes.
Tradisjonell sportsfilm i sin kjerne
Ut av det blå oppdager Happy at han er like god til å slå hardt til golfballer som han er til å skyte tunge slag med hockeykøllen. Dermed åpner det seg en mulighet til å vinne pengene som trengs for å redde huset, og sirkuset begynner. I alt kaoset glemmer ikke filmen å la hjertet banke, og Happys kjærlighet til familien er rørende.
Som sportsfilm fungerer den godt og er i sin kjerne svært tradisjonell. Temaet med en underdog mot en erfaren veteran i den aktuelle sporten håndteres på klassisk vis, selv om alle regler brytes på rebelsk vis. Vi holder pusten i avgjørende øyeblikk, akkurat som i enhver seriøs sportsfilm.
Enkel historiefortelling med driv
Det er ingen tvil om det sosiale budskapet manuset ønsker å formidle når vår jordnære arbeiderklassehelt rusker opp i den snobbete overklassen, men satiren er lettbeint. Dette er hundre prosent underholdning hele veien. Christopher McDonald representerer overklassen med underholdende innlevelse i rollen som Happys slibrige motstander på banen.
Jeg elsker enkelheten i historiefortellingen og drivet som aldri stopper opp. Manuset består i stor grad av meningsløse scenarier og vanvittige innfall som står på rekke og rad. Spilletiden er kort, og det snakkes akkurat så lite som det er nødvendig i denne typen komedie. Bildene er herlig fargerike og lyden smittende munter.
En golfspillende rockestjerne
Filmens styrke er hvor godt den uimotståelige sjarmen kombineres med den utilslørte råskapen. Happy er riktignok en impulsiv og høylytt bad boy som elsker å slå folk i trynet, men han føles aldri irriterende eller dum på en barnslig måte. Han er en golfspillende rockestjerne som du elsker. Sandler bærer filmen med sin karisma.
Blant skuespillerne i birollene er det noen virkelige perler. Det er spesielt hyggelig å ha Carl Weathers fra «Rocky» med i en mer lättsam sportsfilm, og han spiller sin rolle med et fornøyelig glimt i øyet. James Bond-fansen kan glede seg over den ikoniske skurken Richard Kiel i en liten, men minneverdig rolle. Ben Stillers opptredener i en skurkerolle er hysterisk morsomme.
«Happy Gilmore» er en stor filmklassiker med det ene formålet å underholde, og det lykkes den med glans. Det skal bli svært interessant å få et gjensyn med Happy og se hvor han har endt opp i livet i Netflix-oppfølgeren med Sandler tilbake i den ikoniske rollen.
