Det er virkelig ingen tvil om at TV-skaperen Ryan Murphy vet nøyaktig hva han gjør. Hver gang. Selv når TV-kritikerne slakter enkelte av seriene hans, som «All’s Fair» med Kim Kardashian – som ble kalt en av de verste TV-seriene noensinne – blir det selvfølgelig likevel en suksess blant seerne.
En TV-serie som følger en gjeng populære rikmannsbarn i løpet av deres siste år på high school på 1980-tallet, samtidig som en seriemorder jakter på kjekke ungdommer… vil med andre ord kunne bli ganske populær.
Jeg har sett de aller fleste av Murphys serier gjennom årene, og uansett sjanger ser man nesten alltid på måten serien er filmet på at den kommer fra nettopp hans produksjonsselskap. Selv «All’s Fair» var utrolig flott filmet, med stilige klær, imponerende detaljer, og alt ser svært kostbart ut. Tidligere i år likte jeg «The Beauty», og jeg var også virkelig imponert over «Ratched» for noen år siden.
Men det var «Popular», med Leslie Bibb og Carly Pope, som var min aller første Murphy-serie. Og «The Shards» er på mange måter en slags forbedret versjon av «Popular», blandet med «Monster», «Hollywood» og «Grotesquerie». Merkelig nok fungerer den blandingen overraskende bra!
Basert på boken av forfatteren av «American Psycho»
Det er som sagt ingen tvil om at dette er en Murphy-serie mens man ser på. Men «The Shards» er basert på forfatteren Bret Easton Ellis’ bok med samme navn; Ellis er mest kjent for å ha skrevet «American Psycho» og «The Rules of Attraction». En stil som åpenbart passer veldig godt sammen med Murphys serier.
I «The Shards» følger vi først og fremst karakteren Bret Easton Ellis (ja, samme navn som forfatteren), som er en ambisiøs forfatter som jobber med sin debutroman i løpet av sitt siste år på high school. Bret er fortelleren vår gjennom hele sesongen og lar oss seere oppleve 1980-tallet som en slags historie fortalt ut fra hans egne minner. I hovedrollen finner vi Igby Rigney, som leverer en virkelig imponerende prestasjon.
Bret er nemlig homoseksuell, men på 1980-tallet var han fortsatt i skapet, noe som gjør at Rigney får spille to forskjellige roller i én. Dels den med sin populære og steinrike kjæresten Debbie (Hayes Warner), hvis foreldre i prinsippet er de eneste andre voksne vi får følge i serien… og dels den versjonen av Bret som tør å være seg selv sammen med noen få utvalgte menn som kan holde på hemmeligheten hans.
Når nykommeren Robert Mallory (Homer Gere, for øvrig sønn av Richard Gere) begynner på siste året på high school og ifølge Bret lyver om at han ikke har vært på en premiere av «The Shining», havner de to unge mennene på kollisjonskurs. Bret, som syntes Robert så utrolig kjekk ut på den premierevisningen, kan jo ikke si at det er derfor han kjenner ham igjen – men han kan heller ikke se bort fra det faktum at den nye fyren løy foran de andre.
Jakten på enda en seriemorder
Det faktum at det i løpet av hele denne tiden også forsvinner kjæledyr og kjekke ungdommer som senere blir funnet myrdet og torturert… noen ganger med deler av kjæledyrene sydd fast på seg. Ja, det setter litt tonen for denne serien, som altså både er et slags coming-of-age-drama og et mysterium rundt jakten på enda en seriemorder.
Bret blir stadig mer sikker på at det er Robert som er seriemorderen, noe som får ham til å begynne å gjøre sine egne etterforskninger. Hvem vet, kanskje det i tillegg kan bli godt stoff å bruke i debutromanen. De to unge mennene prøver i alle fall hele tiden å overbevise hverandre og få den andre til å fremstå i et dårlig lys foran vennene deres på skolen, som de nå har felles.
I løpet av sesongen får vi seere stadig flere små ledetråder som én etter én begynner å peke mot noen av de større karakterene i serien. Kaia Gerber, Evan Rachel Wood, Wes Bentley, Jordan Roth, Graham Campbell og Daniel Dale dukker alle opp i viktige roller. Før finalen har serien forvandlet seg til en slags «hvem-gjorde-det»-historie der plutselig alle kan være morderen i serien.
Alt føles så overdrevet at man til slutt bare må akseptere at hele serien utspiller seg i en slags forhøyet virkelighet. Der har åpenbart ingen rikmannsbarn noen kontakt med foreldrene sine, ikke engang når naboenes barn begynner å forsvinne og bli drept, kommer de hjem fra sine utenlandsreiser i Europa. Alle «ungene» har dessuten falske ID-kort (ikke rart at de blir godkjent, med tanke på at alle skuespillerne er omtrent 5–8 år eldre enn karakterene sine), slik at de kan henge på fine restauranter og drikke whisky, røyke sigaretter og sniffe enorme mengder kokain.
Men som sagt. Det er jo nettopp dette Ryan Murphy har gjort til en slags egen vitenskap, og han har likevel fingeren på pulsen på en måte som gjør at jeg kjøper alt, med hud og hår. Dette er overdrevet seriemorderunderholdning på høyeste nivå.
Før denne anmeldelsen ble skrevet, var ikke finalen, der den virkelige morderen avsløres, sluppet, så det er vanskelig å gi serien en endelig karakter. Men uansett om serien klarer å avslutte det hele med en helt fantastisk finale, eller om det viser seg å være butleren i bakgrunnen som sto bak alt hele tiden (og var lei av alle de bortskjemte ungene), så har jeg blitt genuint underholdt hele veien frem til finalen – selv om det ofte føles som om Murphy gjenbruker den samme malen som har ligget til grunn for mange av hans tidligere serier.
Korte fakta om «The Shards»
Skapt av: Ryan Murphy
Medvirkende: Hayes Warner, Igby Rigney, Evan Rachel Wood, Kaia Gerger, Homer Gere.
Sjanger: Krimdrama , mysterium, thriller, «hvem-gjorde-det»
Lengde: 10 episoder (kun 9 er sett før denne anmeldelsen)
Premiere: 6. august
Vises på: Disney+
Vurdering: 3 av 5