Mitt, noe lett dramatiserte, bilde er at det et eller annet sted var en filmprodusent med bolo-slips, 10-gallon-hatt og et Excel-ark som kom frem til at det mest amerikanske som finnes, er andre verdenskrig og amerikansk fotball.
Skulle noen dermed klare kunststykket å finne en historie som utspiller seg i skjæringspunktet mellom disse to temaene – der det altså spilles amerikansk fotball UNDER andre verdenskrig – ja, da kan det jo selvfølgelig ikke bli annet enn en suksess.
Så her er vi nå. Med «The Mosquito Bowl», som skildrer fire, høyst virkelige, amerikanske fotballspillere som ble innkalt til Stillehavskrigen mot Japan. Midt i all denne elendigheten arrangerte de den amerikanske fotballkampen «The Mosquito Bowl» for å styrke moralen blant de hardt pressede amerikanske troppene.
I filmen spilles de av kvartetten Nicholas Galitzine, Bill Skarsgård, Ray Nicholson og Tom Francis.
Det er vanskelig å forestille seg en regissør som på papiret er bedre egnet til dette enn Peter Berg. Han står både bak den amerikanske fotball-dramaets hellige gral, «Friday Night Lights», og krigsfilmer som «Lone Survivor». Amerikansk fotball i seg selv er jo som en militarisert versjon av rugby. Overlappingen mellom de to temaene er svært sterk.
Krig er dårlig, fotball er bra
Men altså. Dessverre. Dette fungerer ikke. Ikke i det hele tatt, faktisk. «Mosquito Bowl» er en teknisk kompetent, men til syvende og sist kjedelig og livløs film. Har du sett et par krigsfilmer, vil de ulike sekvensene i «Mosquito Bowl» være forvirrende like dem. Bortsett fra selve fotballen, da, som faktisk utgjør en overraskende liten del av filmen.
Jeg tror den gjennomsnittlige seeren kan få mer ut av å gruble over påstanden «Krig er dritt, men amerikansk fotball er kult» i noen minutter enn å se hele denne altfor lange filmen. Som for øvrig bare varer i to timer.
Stillehavskampanjen under andre verdenskrig var riktignok ikke kjent for å være en særlig morsom tid, men Peter Berg har kanskje utnyttet det litt for mye. For dette er en lang, slitsom reise gjennom monotont elendighet. Og det er ikke slik at jeg etterlyser en «morsom» krigsfilm. Krig er når deltakerne utsettes for forferdelige ting og utfører forferdelige ting. Men det må være engasjerende som fortelling.
Det føles rett og slett som en bjørnetjeneste å ta folks virkelige historier og livshistorier og deretter sløse bort sjansen til å la publikum knytte bånd til dem.
Bill Skarsgård har mest å gjøre
For skuespillerne er det ikke så mye mer å gjøre enn å se skremte og plaget ut i ulike sammenhenger. Jeg vet ikke om det er fordi det handler om virkelige personer at filmskaperne ikke har ønsket å gjøre dem til dramatiserte karakterer? Men det resulterer i karakterer som verken føles særlig realistiske eller gjør så mye i løpet av filmen.
Bill Skarsgård er selvfølgelig med her, og han er nok likevel den som får mest å gjøre. Som en kraftigere versjon av seg selv imponerer han med en helt ny fremtoning og en overbevisende Heart Land-dialekt. Han er også den som faktisk får noen små monologer og utadvendt karakterutvikling. Han er med andre ord bra!
Men «Mosquito Bowl» er virkelig ikke arenaen for en «Generation Kill»-opptreden i stil med storebroren Alexander Skarsgård. For øvrig et verk som virkelig klarte å skildre krigens meningsløshet, kjedsomhet og langdragenhet, og samtidig kunne pågå i åtte timer uten at noen blunket.
Peter Berg klarer ikke å vekke følelser
Det kanskje mest frustrerende med «The Mosquito Bowl» er likevel at det er en veldig god idé å sette krig opp mot sport. Det er jo noe samlende og vakkert ved sport. En lekfull kamp der ingen trenger å dø, men der vi likevel kan leve ut som mennesker. Uansett om vi er deltakere eller tilskuere.
Dessverre er det ingenting «The Mosquito Bowl» klarer, eller kanskje engang er interessert i, å utforske. Peter Berg ser rett og slett ikke ut til å vite hvordan han skal tilføre verken følelser eller drama til fortellingen, bortsett fra i noen korte sekvenser som sjokkerer med sitt voldelige innhold.
For det meste er dette en film fylt av langstrakte slowmotion-scener. Dette veksler deretter med andre langstrakte slowmotion-scener som prøver å manipulere frem en slags emosjonell resonans gjennom store mengder hul post-rock av den typen som hadde passet bedre i en reklamefilm. De fleste seere ville nok få mer ut av å se en hvilken som helst NFL-kamp i stedet.
Korte fakta om «The Mosquito Bowl»
- Regi: Peter Berg
- Skuespillere: Nicholas Galitzine, Bill Skarsgård, Ray Nicholson og Tom Francis.
- Sjanger: Drama, biografi, krig, sport
- Spilletid: 2 timer og 7 minutter
- Streamingpremiere: 25. november 2026
- Vises på: Netflix
- MovieZines karakter: 2/5