Det er juletid, og Colin (Harry Melling) opptrer i en a cappella-kvartett på en pub. Etterpå går han ut for å ta en drink med en date som moren hans har ordnet for ham, men begge mennene er sjenerte og kikker mest på gutta i motorsykkelgjengen ved siden av. «Har du noen gang vært sammen med en biker?» spør de hverandre. Men nei – den sjenerte Colin føler at han aldri har vært sammen med noen.
Mens han står ved baren, rager Ray (Alexander Skarsgård) over ham. En skikkelig kjekkas! Blikket hans er intenst, og hele hans person utstråler selvtillit – og sex! Han gir Colin et papir med instruksjoner om å møtes – på selveste julaften – noe Colins kreftsyke mor (Lesley Sharp) synes er rart. Men faren hans (Douglas Hodge) er glad på sønnens vegne, og den lille familien ser ut til å ha et fint og trygt forhold.
Møtet fører til filmens første hysterisk morsomme sexscene, for Ray har planlagt alt. Gatene er tomme, de «parkerer» sine respektive hunder ved et gjerde (Rays store svarte hund og Colins lille dachs) og sniker seg inn i en bakgate. Colin er uerfaren, men ivrig etter å være til nytte. Det bør kanskje nevnes her at sexscenene (for det blir mange, mange flere) ikke bare er ekstremt morsomme, men også mesterlig filmet – man forstår nøyaktig hva som skjer uten at noe faktisk vises.
Ingen detaljer, i hvert fall, men scenografien er desto mer grafisk. Colin blir snart Rays underdanige, med barbert hode og en tykk kjede rundt halsen med en lås, hvis nøkkel Ray bærer på en kjede rundt halsen. Hele MC-gjengen består av dominante med sine respektive underdanige som venter på dem, lager mat til dem, og noen bjeffer som hunder på alle fire. Ute i skogen blir de for eksempel bundet fast på rad over et campingbord og venter på at de dominante skal bli ferdige med å spise og drikke ved leirbålet…
Men en «ekte» S&M-kultur er basert på gjensidig enighet mellom partene, med «sikkerhetsord» og lignende. Colin har mer passivt falt inn i sin rolle enn valgt den. Han vil ha mer. Han vil ha kjærlighet. Kyss. En fridag i uken hvor han får sove i Rays seng, og ikke på gulvet under. Noe som til slutt fører til opprør…
Både Melling og Skarsgård er perfekte i sine respektive roller, som tar dem til nye høyder i deres respektive karrierer. Mellings skift mellom skuffelse og håp, når Rays luner forfører eller ignorerer, belønner eller straffer, gir filmen en tung undertone og får ofte latteren til å sitte fast i halsen. For når jeg skriver romcom, er det egentlig ikke i tradisjonell forstand. Filmen er altfor alternativ og mørk til å være bare dét.
Faktisk handler kanskje «Pillion» mer om en ung manns seksuelle oppvåkning, om å finne og stå opp for seg selv. For romantikken kommer, men kanskje ikke på den måten vi forventet. Men reisen dit byr på en av årets morsomste og mest utfordrende komedier. Latter garantert!