Gore Verbinski, mannen som en gang sto på toppen av Hollywood med sine «Pirates of the Caribbean»-filmer, men som deretter falt litt i glemmeboken etter floppen «The Lone Ranger», er tilbake – og man merker umiddelbart at han ikke har ligget på latsiden.
Hans nye prosjekt «Good Luck, Have Fun, Don’t Die» føles litt som om noen har tatt en haug med manusutkast til «Black Mirror»-episoder, kastet dem opp i luften og bestemt seg for å bruke akkurat alt som blir liggende igjen på vei ned. Resultatet? En film som er rotete, spredt – men også ganske vanskelig å motstå.
Premisset er enkelt på papiret: en mann fra fremtiden (Sam Rockwell i toppform) stormer inn på en diner i Los Angeles og hevder at verden er i ferd med å gå under på grunn av en ondskapsfull AI. For å stoppe det hele trenger han akkurat den rette kombinasjonen av mennesker – og akkurat denne kvelden befinner de seg alle tilfeldigvis på samme sted.
Med en blanding av trusler, desperasjon og merkelig karisma klarer han å få med seg en broket gruppe ut i natten, der et kaotisk oppdrag venter. Snart blir de jaget gjennom en dystopisk virkelighet fylt av zombielignende mobilslaver, absurde roboter og andre merkelige trusler.
Sam Rockwell gir full gass
Det er et opplegg som føles kjent – tenk «Terminator» møter «Edge of Tomorrow» med en solid dose samtidsangst – men Verbinski trykker gassen i bånn og nekter å slippe. Tempoet er høyt, ideene mange, og tonen svinger konstant mellom mørk satire og ren actionkomedie.
Det som virkelig løfter filmen, er nettopp energien. Sam Rockwell bærer store deler av historien på sine skuldre og gjør det med en energi som balanserer perfekt mellom galskap og sårbarhet. Man vet aldri helt om karakteren hans er et geni eller helt på villspor – og det er nettopp det som gjør ham så underholdende å følge. Også birollene, med navn som Juno Temple og Haley Lu Richardson, får nok plass til å føles som mer enn bare statister i kaoset.
Visuelt og idé-messig er filmen også leken på en måte som føles uvanlig i dag. Her finnes monstre som føles like deler geniale og pinlig merkelige, og noen ganger er det nettopp det som gjør dem sjarmerende. Det er en tydelig vilje til å prøve ut ting, til ikke å være for polert – og det gir filmen en menneskelig, nesten litt punkete følelse.
Men det er også her problemene begynner å snike seg inn. For hver idé som treffer, finnes det en annen som mest føles halvferdig. Fortellingen hopper mellom ulike tråder, bakgrunnshistorier og sidespor på en måte som gjør at helheten aldri helt faller på plass.
Noen ganger føles det mer som en samling løst sammenhengende episoder enn en tydelig fortelling. Tempoet hjelper, men det skjuler ikke helt at filmen hadde hatt godt av litt mer fokus – eller kanskje et annet format, som en serie.
Ujevn, men underholdende AI-satire
I tillegg blir filmens AI-tema til tider litt for forenklet. Kritikken mot teknologi og mobilavhengighet er tydelig, men også ganske rett på sak. Det finnes interessante tanker her, men de utforskes ikke alltid i dybden, og noen ganger føles det mer som frustrasjon enn analyse.
Samtidig er det vanskelig å ikke sette pris på ambisjonen. «Good Luck, Have Fun, Don’t Die» er en film som tør å være litt for mye, litt for rar og litt for ujevn – men den er aldri kjedelig. Og i en tid hvor mye føles tilpasset og testpublikumsikret, er det nesten forfriskende.
Dette er kanskje ikke en fulltreffer, men det er en underholdende, litt gal reise som byr på både latter, kaos og noen uventet mørke avstikkere. Og noen ganger er det langt på vei nok.
Korte fakta: «Good Luck, Have Fun, Don’t Die»
Regi: Gore Verbinski
Medvirkende: Sam Rockwell, Juno Temple, Haley Lu Richardson
Sjanger: Actionkomedie, sci-fi
Spilletid: 2 timer og 14 minutter
Digital premiere: 13.april 2026
MovieZines karakter: 3/5