At det ikke er lett å være ung, homofil og å komme ut av skapet, vet vi allerede. Spesielt når det kombineres med den første kjærligheten og den tilhørende hjertesorgen. Men det kan også være et spennende eventyr og helt, helt fantastisk.
Historien i den brasilianske filmen «Femten dager» er kanskje ikke banebrytende, men den sprudler av så mange følelser, inntrykk og hjertevarme at det er umulig å motstå den. Samtidig tar den alvorlige tenåringsproblemer på alvor uten å peke med moralsk finger.
Mobbet homofil gutt møter sporty nabogutt
Vi følger Felipe (Miguel Lallo), en homofil, overvektig tenåringsgutt som gleder seg til sommerferien for å unnslippe skolens hensynsløse mobbere. Dessverre oppdager han at den atletiske nabogutten Caio (Diego Lira) skal tilbringe to uker hos Felipe og moren hans (Débora Falabella), mens foreldrene er bortreist.
Ikke uventet kommer de jevnaldrende romkameratene i utgangspunktet ikke særlig godt overens, og deres interesser for henholdsvis musikaler og fotball passer neppe sammen. Men like forventet oppstår det snart et vennskap når de innser at de har mer til felles enn de først trodde. Og kanskje mer enn bare vennskap …
Filmen, basert på en populær roman av Vitor Martins, er neppe av den typen man ser for å få uforutsigbare vendinger eller avslutninger. Tidlig i filmen ser til og med Felipe på en dårlig romantisk komedie, hvis velkjente klisjeer han selv håper å oppleve en dag.
Forteller mye med stil og holdning
Men den har så mye å fortelle, og gjør det med så mye stil og attitude. Selv om man overfladisk sett kunne kalle den en søramerikansk «Hjertestopper», er det nok forskjeller til å unngå sammenligningen.
Et av de beste valgene er å la helten vår, Felipe, være en frekk, akkurat passe flamboyant tenåringsgutt som er helt åpen om sin seksuelle legning. Han synger i dusjen, elsker Lady Gaga og har oppkalt wifi-passordet etter Meryl Streeps første Oscar.
Hans usikkerhet ligger i stedet i utseendet og det ødelagte selvbildet. Vi blir minnet om hvordan kroppspress og mobbing kan få en gutt til å tvile til og med på sin mors ubetingede kjærlighet.
Samtidig blir vi kjent med Caio, gutten som på overflaten ser ut til å ha «alt», men som sliter med sine egne problemer. Blant annet presset om å være perfekt overfor en streng, homofobisk mor som er redd for å akseptere visse atferd og livsstiler.
Alvor blandes med humor og varme
Men selv om man tar duoens problemer på alvor, finnes det her minst like mye humor og varme. Vi blir kjent med og forelsker oss litt i karakterene. Ikke minst føles forholdet mellom Felipe og moren hans ekte og oppriktig.
Mens vi følger det voksende forholdet mellom Felipe og Caio, får vi nyte regissør Daniel Lieffs kule stil og medrivende innfall. Som når Felipe forestiller seg selv som en rollefigur i ulike filmgenrer.
Eller en tegning av Batman og Robin som kommer til liv og gir ham gode råd. Eller i et fullstendig magisk musikalnummer som låner fra «Hairspray» for deretter å gjøre sangen «Good Morning Baltimore» til sin egen.
Flotte, Almodóvar-lignende farger
Lieff har også badet filmen i flotte farger som ville gjort Pedro Almodóvar stolt. Selv filmens tydelige holdning kan sammenlignes med den ikoniske filmskaperen, med rikelig med kvikk, underholdende dialog og mektige, men likevel menneskelige karakterer.
Skuespillet bidrar dessuten. Det er umulig å tro at både Lallo og Lira er filmdebutanter, med tanke på de sympatiske, troverdige prestasjonene. Veteranen Falabella er minst like god og gjør sin kunstner/danselærer til noe mye større enn en stereotypisk «hønemor».
Dette er en film som, med hjertet på rett sted og nesten like mange tårefulle øyeblikk som rensende latter, føles som en stor omfavnelse. En film som gir håp både for dagens ungdom og for filmskapingen i seg selv.
Korte fakta om «Femten dager»
Regi: Daniel Lieff
Skuespillere: Miguel Lallo, Diego Lira, Débora Falabella, Mika Soeiro, Bel Moreira
Sjanger: Romantikk, drama, tenåringsfilm
Spilletid: 100 minutter
Premiere: 19. august 2026
Vises på: Netflix
MovieZines karakter: 5/5