Etter at et oppdrag ender i tragedie, takker den undersøkende journalisten Laura (Keira Knightley) ja til en invitasjon til å bli med på et luksuriøst cruiseskip i et forsøk på å finne gnisten igjen. Om bord er en samling velstående mennesker, og sluttdestinasjonen er Norge. Formålet er å hedre en dødssyk kvinne og hennes veldedighetsarbeid.
Lauras plan om å forene forretning med fornøyelse ved å skrive mens hun nyter champagne, går i vasken da hun blir vitne til et mystisk dødsfall. Som seg hør og bør i en god thriller er det ingen som tror henne, og enda verre blir det når hun blir ansett for en morder. Som en moderne Hercule Poirot må hun nå løse saken.
En knivskarp detektivhistorie
Filmen tråkker i kjent farvann med en eim av for eksempel Alfred Hitchcocks «En dame forsvinner», men den navigerer seg behendig ut av følelsen av at det vi ser er utslitt. Mysteriet rundt gåten som skal løses er tett nok, og det er nøkkelen til at opplegget fungerer så godt som det gjør også her.
Den korte spilletiden på rundt halvannen time sørger for at intensiteten aldri snakkes ned. Hvert sekund er høykonsentrert spenning. Manuset, som regissør Simon Stone har vært med på å skrive, og som er basert på Ruth Wares roman fra 2016, balanserer hele tiden på knivseggen av en sylskarp detektivhistorie.
De rikes arrogante positurer
Også i iscenesettelsen treffer Stone riktig. Tonen holdes naturlig, selv om panikken griper Laura hardt, noe som gjør frykten enda mer påtagelig. Hver scene føles som om den er nøye gjennomtenkt for hvordan den skal spilles og treffe tilskueren følelsesmessig. Stone kombinerer disse scenene til en helhet med nådeløs klarhet. Jeg er imponert.
Skildringen av de rikes arrogante og iskalde oppførsel er ikke noe vi ikke har sett før, men den er godt håndtert. Det er et lite snev av drift i positurene deres. Den tåpelige influencer-bimboen er med, og alle kvinnene lengter etter den dekadente rockestjernen. Men alt dette holdes på et minimum og får aldri lov til å bli komedie, og det setter jeg pris på.
En båt full av fargerike personligheter
Det etableres tidlig at Laura er på vei inn i en verden der hun ikke hører hjemme, og denne fremmedgjøringen brukes dyktig til å forsterke panikken når den kommer. Laura står alene mot en trussel som ikke har noe tydelig ansikt, og hennes rop om hjelp blir tolket som et psykisk sammenbrudd. Alt dette brukes akkurat slik det skal i en thriller som dette.
Knightley skreller av seg all sminken og gir oss en prestasjon som føles veldig ekte. Man glemmer helt at man ser på en filmstjerne. Guy Pearce spiller en velstående snobb uten å overspille. Disse to faste stjernene får støtte av en hel båtlast med gode skuespillere som gir de mistenkte i detektivhistorien karisma og fargerik personlighet.
En hovedperson vi forholder oss til
Aurora Borealis-båten blir også en viktig faktor i dramaet fordi den skaper isolasjon. Fotografen sørger for å inkludere mange bilder av skipet på åpent hav for å forsterke denne følelsen. Interiøret, med mye stål og glass, brukes også i bildene for å visuelt matche og forsterke den følelsesmessig iskalde atmosfæren. Elementer fra klassisk skrekkfilmestetikk gir ekstra krydder.
«The Woman in Cabin 10» er en thriller som gjør det den skal, og gjør det veldig bra. Spenningen holdes på topp, og som seer får vi en hovedperson som vi følger med på hver eneste kilometer av reisen. Dette er en skikkelig neglebiter som ingen entusiast av tornefulle detektivhistorier bør gå glipp av.
Kort om «Kvinnen i lugar 10»
- Originaltittel: The Woman in Cabin 10
- Regissør: Simon Stone
- Medvirkende: Keira Knightley, Guy Pearce, Hannah Waddingham, Lisa Loven Kongsli
- Spilletid: 92 minutter
- Premiere: 10. oktober 2025
- Tilgjengelig på: Netflix
- MovieZine-vurdering: 4/5
