Fordi hva skjer egentlig når norsk kongelig tradisjon møter en new age-entreprenør med en jakke merket «spiritual hustler»?
Rebel Royals byr på en fargerik, til tider pinlig og ofte motstridende fortelling om Märtha Louise og Durek Verrett, fortalt mest gjennom hans øyne. Han er, ifølge han selv, Soul Sexual, og hun er høysensitiv. De har ifølge dem begge, møttes i et tidligere liv, i Egypt.
Filmen åpner ganske lovende, men mister etter hvert pusten. Allerede ved ridestevnet (omtrent 20 minutter inn) så begynner energien å synke, og den humoristiske musikken forsøker å holde stemningen oppe uten særlig hell.
Mange øyeblikk i dokumentaren virker påtatte, slik som når Verrett snakker med ånder blir det fort langdrygt, og flere treningssekvenser og bryllupsforberedelser trekker ned tempoet ytterligere. Det er som om regissør Rebecca Chaiklin har for lite spennende opptak å bruke.
Noe fungerer likevel. Gjenklangen av kongelige gjenforeninger, spesielt Haralds lange vei for Sonja, treffer emosjonelt, og øyeblikkene hvor de snakker om Ari Behns selvmord er stille og sterke. Dureks kamp med dialyse og nyretransplantasjon var faktisk opplysende for meg, og sjokket over at Märthas nyre dessverre ikke passet, gir et menneskelig alvor midt i mer spektakulære scener.
Men dokumentaren føles fragmentert. Etter cirka 45 minutter begynner den å gjenta seg, igjen.
Hvem er «den norske pressen», og hvor megetsigende er egentlig kritikken? Rasisme-debatten lander dårlig, da den er for amerikansk i tonen og for løs i analysen.
Verretts tidligere ekteskap nevnes ikke i det hele tatt, så filmen velger i stedet å bygge rundt hans andre kontroversielle historier. Resultatet blir et ensidig inntrykk hvor det ofte virker som PR-kameraet filmer en produktlansering snarere enn et par.
Humoren sklir inn når den skal og ganske så uventet. Jeg lo faktisk da en båt tutet akkurat idet Märtha skulle si sitt «ja». Men småkomiske øyeblikk kan ikke skjule at mye av filmen fremstår som promotering. Dette er en klar reklame for parets merkevareambisjoner. En slags fattigmannsvariant av Harry & Meghan om du vil, men uten den samme substansen.
Vi blir presentert masse avisoverskrifter, TV-klipp, SoMe-kommentarer og intime opptak. Kjøkken, bil og legekontor er alt presset inn for å gi oss «bak fasaden»-følelsen. Resultatet blir overlastet, og filmen gir oss dessverre alt for lite nytt.
På plussiden, så må levende bilder fra bryllupet i Geiranger nevnes, da de gir et unikt innblikk, og enkelte av de scenene treffer også emosjonelt. Jeg lo da Märthas døtre sa at den første gangen de hilste på Durek, så sa de: «Oh yeah, he is gay!» Og når første gangen Kongen møtte han, så spurte han sin datter: «Why are you with this guy?» Som det også blir nevnt av en annen i denne dokumentaren: «Han er ganske mye…»
Men er dette tidenes flaueste dokusåpe? Kanskje. Er det underholdende? Ja, av og til, men mer som en merkelig krysning mellom feelgood og PR-film. Tror jeg på deres kjærlighet? Noe av det, men dokumentaren overbeviser ikke fullstendig. Er Durek en scam-artist? Tja … Svaret på det får vi sikkert om ca 5 år. Eller før!
Den virkelig spennende kongedokumentaren kommer derimot ikke før neste år. Den som omhandler filleprinsen Marius Borg Høiby og hans strabaser. Den kan virkelig ødelegge for monarkiet. Denne her derimot, er bare sukkersøt… og ganske så harry.
Regi: Rebecca Chaiklin
Med: Märtha Louise, Durek Verrett
Premiere på Netflix: tirsdag 16. september
