I mine anmeldelser av filmatiseringer av klassiske litterære verk nevner jeg ofte den følelsen av å bla i en tung bok og kjenne duften av papiret. Det gjør jeg fordi det er noe jeg setter stor pris på når det overføres godt til filmmediet. Denne miniserien gir meg alt dette fra første sekund.
Den som kjenner filmhistorien, vet at regissøren Elia Kazan i 1955 laget en film basert på romanen med samme tittel av John Steinbeck, som også denne serien bygger på. Man merker imidlertid umiddelbart at filmen bare har brukt en svært liten del av hele den episke fortellingen. Her tegnes i stedet et fyldig slektportrett over syv timer.
Konflikter og erotisk spenning
Dramaet slår hardt fra første scene når en blodig kvinne (Florence Pugh) kryper frem i gjørmen gjennom natten mot et hus. Vi forstår at hun har blitt utsatt for brutalt vold, og sminkeavdelingen fortjener applaus for hvor realistiske skadene ser ut. Atmosfæren blir forsterket, og jeg vil umiddelbart vite hvordan hun havnet der.
Snart ligger kvinnen bandasjert og ivaretatt i en seng i huset der de to brødrene Adam (Christopher Abbott) og Charles (Mike Faist) bor. Det er slutten av 1800-tallet, og slektssagaen kan begynne. Et ladet trekantdrama utspiller seg i bygningen, der luften snart blir tykk av konflikter og erotisk spenning.
Temaet fedre og sønner utforskes
Manuset benytter seg av en dyktig blanding av nåtid innenfor fortellingens rammer og tilbakeblikk. Det holder seg klokt nok til ett enkelt scenario på én tidslinje i hvert avsnitt. Det sørger for at atmosfæren aldri mister grepet om publikum. Jeg blir så fengslet at alt utenfor seriens verden slutter å eksistere.
Eposet strekker seg over rundt tre tiår, og vi møter tre generasjoner i Trask-familien, med fokus på nettopp Adam og Charles. Som tenåringer sliter de med å vinne respekt hos sin strenge far Cyrus (Tracy Letts), og temaet fedre og sønner utforskes videre når tvillingene Kal (Joseph Zada) og Aron (Joe Anders) tilfører enda en generasjon. To store kriger forsterker dramatikken.
Florence Pugh imponerer
Kvinnen i leiren heter Cathy og kommer inn i de to brødrenes liv som en vakker, men ødeleggende, orkan. Hun er en kompleks karakter som listig bruker sin tiltrekningskraft på menn for å nå sitt mål i en tid da kvinner ikke har store muligheter til selvstendighet. Det feministiske temaet er sterkt, selv når Cathys hensynsløshet skader mennesker.
Både barn, ungdommer og voksne blant skuespillerne gir alt, og ingen mangler troverdighet. De fremstår dessuten som autentiske i rollene som de samme karakterene i ulike aldre. Pugh imponerer mest når hun klarer å treffe helt på spikeren med hver eneste følelse på den emosjonelle skalaen. Det merkes tydelig at hun elsker å spille denne rollen.
Avhengighetsskapende TV
Estetikken er en fryd for øyet når hvert eneste bilde preges av en særegen, og svært vellykket, blanding av klassisk filmkunst og et moderne, stilig preg. Kostymer og miljøer ser fantastiske ut. Spesielt fortjener kreativiteten til den som har designet de forbløffende antrekkene som Pugh bærer, ros.
«Øst for Eden» er ikke noe man bør begynne å se på hvis man ikke er forberedt på å bruke de neste syv timene på den. Det er avhengighetsskapende TV som er like vanskelig å rive seg løs fra som det er for mennene å ikke bli besatt av Cathy.
Korte fakta: «Øst for Eden»
Skapt av: Zoe Kazan
Medvirkende: Florence Pugh, Christopher Abbott, Mike Faist, Joseph Zada, Joe Anders, Tracy Letts
Sjanger: Drama
Lengde: 7 episoder
Premiere: 1. oktober 2026
Vises på: Netflix
Vurdering: 4 av 5