Etter «Rebel Moon» 1 og 2 kommer «The Last Photograph», og etter premieren i Toronto er spørsmålet ikke lenger hvordan Snyder skal reise seg. Spørsmålet er om Hollywood noensinne kommer til å la ham prøve.
Det er nesten vanskelig å huske hvor stor Zack Snyder en gang var, fordi «300» gjorde ham til en av Hollywoods mest gjenkjennelige visuelle filmskapere. «Watchmen» er for undertegnede fortsatt hans beste film: kompromissløs, mørk og forbløffende tro mot Alan Moore og Dave Gibbons’ tegneserie, selv om Snyder endret den berømte slutten.
Selv «Sucker Punch», totalslaktet av kritikerne, har for undertegnede alltid vært en slags guilty pleasure. Den er rotete, overdreven og absurd, men bak slow motion, skoleuniformer, drager, maskingeværer og gigantiske samuraier kunne man ane en filmskaper som i alle fall forsøkte å si noe. Det fantes ideer om virkelighetsflukt, undertrykkelse, seksualisering og hvem som kontrollerer fortellingen. Filmen fungerte ikke, men den fikk meg likevel til å tro at Snyder kunne utvikle seg til en genuint spennende regissør.
Så kom «Man of Steel». Deretter «Batman v Superman». Elsket, hatet, diskutert, men Snyder var uansett en filmskaper man måtte forholde seg til, og det er derfor fallet er så fascinerende.
Katastrofen på månen
«Rebel Moon – Part One: A Child of Fire» skulle være Snyders frigjøring. Ingen DC-ledelse. Ingen Superman-kanon. Dette var hans univers, men resultatet var oppsiktsvekkende svakt.
Filmen står med 22% hos Rotten Tomatoes og 31/100 hos Metacritic. Kritikerne pekte på en historie satt sammen av ting vi hadde sett før, karakterer uten dybde og et univers som lånte hemningsløst fra Star Wars, Seven Samurai, Dune og diverse fantasy.
Det mest frustrerende var at Snyder fortsatt kunne lage bilder. Kostymene, skipene og landskapene kunne selges som plakater. Problemet var alt som skulle skje mellom plakatene.
Men det virkelig sjokkerende kom fire måneder senere.
De klarte faktisk å lage en enda dårligere film
«Rebel Moon – Part Two: The Scargiver» hadde én jobb: rydde opp. I stedet doblet den ned.
Rotten Tomatoes endte på 16%. Oppfølgeren rettet ikke opp problemene. Den forsterket dem. (Blant annet bruker den forbløffende mye tid på innhøsting av korn.)
Snyders fundamentale problem i «Rebel Moon» er at han fotograferer øyeblikkene som om de allerede er legendariske, uten først å gjøre arbeidet som får publikum til å oppleve dem slik.
At «The Scargiver» faktisk klarte å fremstå verre enn i den første filmen, er nesten imponerende, fordi «A Child of Fire» kunne i det minste bortforklares som klønete worldbuilding. Nå fantes ikke den unnskyldningen lenger.
«Release the Snyder Cut»
Det var lenge én ting Snyder alltid hadde i ryggen: fansen, fordi fenomenet rundt #ReleaseTheSnyderCut var på mange måter ekstraordinært. Etter «Justice League» nektet en svært høylytt og organisert fangruppe å akseptere at Snyders versjon var borte, og kampanjen ble så massiv at det utenkelige faktisk skjedde: «Zack Snyder’s Justice League» ble ferdigstilt og lansert i 2021.
Uansett hva man mener om den fire timer lange filmen, beviste hele fenomenet én ting: Zack Snyder hadde fans som var villige til å gå i krigen for ham.
Men det er vanskeligere å se den samme energien nå.
Etter to «Rebel Moon»-filmer og mottakelsen av «The Last Photograph», føles selv den gamle Snyder-hæren langt mindre allestedsnærværende. Mannen som en gang hadde fans som nærmest kunne presse et studio til å bruke millioner på å gjenopplive visjonen hans, fremstår plutselig bemerkelsesverdig alene.
Det siste fotografiet?
«The Last Photograph» skulle nemlig være redningen.
Et mindre, personlig prosjekt. Ingen romskip. Ingen superhelter. En tidligere DEA-agent drar inn i Sør-Amerika sammen med en krigsfotograf på jakt etter kidnappede barn og mennene som drepte familien deres. Ja, dette kunne vært øyeblikket hvor Snyder minnet oss på at det finnes en filmskaper bak eksplosjonene.
Så kom reaksjonene fra Toronto… Og de var brutale. (!)
Filmen er blitt kritisert for å være oppblåst, treg og selvhøytidelig, og for å dyrke ekstrem vold uten å finne den menneskelige dybden Snyder åpenbart ønsker. Enkelte festivalreaksjoner har vært direkte nådeløse, så etter «Rebel Moon» er det vanskelig å se dette som et enkelt feilskjær.
Tre kalkuner, Én regissør.
Hollywood ga ham Superman, Batman, Wonder Woman og til slutt sitt eget science-fiction-univers.
Nå står han med 2 stk «Rebel Moon» og «The Last Photograph.» Tre kalkuner på rad.
Og Snyder kan ikke lenger enkelt skylde på studioinnblanding, fordi «Rebel Moon» var hans univers, og «The Last Photograph» er et personlig prosjekt han har ønsket å lage i årevis.
Når de samme problemene vender tilbake, slik som oppblåsthet, selvhøytidelighet, tynne karakterer og bilder som skriker at de er ikoniske før historien har fortjent det, så melder spørsmålet seg:
Hva om problemet aldri var Hollywood? Hva om problemet var Zack Snyder?
Hollywood har sett mer usannsynlige comebacks. Men den Snyder undertegnede en gang så en spennende fremtid for, regissøren som fikk meg til å forsvare «Sucker Punch», elske «Watchmen» og glede meg til fortsettelsen, fremstår nå som fullstendig borte.
Svenske MovieZine oppsummerer også den dårlige mottakelsen av hans siste film «The Last Photograph» godt, i denne saken.
Tre kalkuner på rad er ikke lenger et feilskjær. Det er et mønster.
«The Last Photograph» ser ut til å slå inn den siste spikeren.
Takk for nå, Snyder. Det var gøy en liten stund, men nå er det virkelig over og ut.
Les også: Hollywoods mektigste regissører er kåret – Nolan på førsteplass
Les også: En første titt på Zack Snyders neste film – og store lidenskapsprosjekt