Jaha, så sitter man her igjen. Som skandinav og ser enda en amerikansk nyinnspilling av en skandinavisk film som knapt er noen år gammel. Som å jobbe i barnehagen og et barn viser frem en tegning som egentlig bare er en avtegning av en sjablong. «Oi, så flink du er.»
I dette tilfellet dreier det seg om en nesten scene-for-scene-remake av Tommy Wirkolas («Død snø», «Violent Night») norske thrillerkomedie «I onde dager».
Igjen følger vi et ulykkelig ektepar (Jason Segel, Samara Weaving) som har tenkt å løse ekteskapsproblemet sitt ved å drepe hverandre under en helg på hytta.
Planene blir imidlertid ødelagt av to rømte fanger (Keith Jardine, Timothy Olyphant) og en korrupt fengselsvakt (Juliette Lewis) som tar paret som gisler, hvorpå en kamp på liv og død begynner.
Vurdering uten å sammenligne med originalen
Jeg skal nå ta utfordringen med å vurdere filmen på egne ben uten sammenligning med originalen, en like stor utfordring som med den like meningsløse remaken «Speak No Evil».
«Over Your Dead Body» er den typen film som kanskje ikke er direkte kjedelig, men så utmattende selvtilfreds, masete og høylydt at man mer enn sjelden sjekker hvor mye tid som er igjen.
Svart komedie er en sjanger som kan være delikat i de rette hender, og ikke minst med unikt materiale (se «Døden kler henne», «The War of the Roses» eller hvilken som helst John Waters).
Her heter regissøren Jorma Taccone, en jeg liker takket være humorgruppen The Lonely Island (sammen med Andy Samberg og Akiva Schaffer), men også de tidligere, mer lettsindige filmene «MacGruber» og spesielt den undervurderte «Popstar: Never Stop Never Stopping».
Jeg forstår og setter pris på at han ønsker å utforske litt mørkere sjangre og temaer med en historie om drap, vold og ødelagte mennesker, men det fungerer rett og slett ikke.
Usympatiske karakterer
Et stort problem er karakterene som det er nesten umulig å føle sympati for. Kona, en aspirerende skuespiller, blir presentert som en selvopptatt, gnålende hurpe som i sin første scene klager over at mannen parkerer for nær buskene i hagen.
Ok, vi skal forstå at mannen synes hun er så uforstående og slem at han rett og slett må henrette sin bedre halvdel for å komme videre.
Samtidig er han en selvmedliden, patetisk regissør som synes synd på seg selv fordi han må lage reklamefilmer etter sin snart ti år gamle, misforståtte spillefilmdebut.
Til tross for to begavede skuespillere som gjør sitt beste, føles det mer som om man ser en ubehagelig første date snarere enn et ekteskap mellom to personer med en unødvendig og slurvete forklart aldersforskjell.
To hovedpersoner som er vanskelige – nesten umulige – å sympatisere med eller engang like før de tre antagonistene dukker opp og skaper trøbbel.
Olsenbanden – og psykopater
Her snakker vi til tider om ren Olsenbanden. I det minste til tider, da skurkene det ene øyeblikket fremstår som klossete karikaturer og det neste som sadistiske psykopater.
Dette gjenspeiler også filmens identitetskrise, der man uten fornuft eller sans hopper mellom (bokstavelig talt) blodig alvor og overdreven slapstick i verste splatter-stil.
Her finnes det noen få morsomme replikker og skuespillere man liker. Samtidig har vi sett nesten alle i lignende og bedre roller i andre filmer.
Segel spiller en eldre, mer bitter variant av tufsen fra Judd Apatows komedier. Min personlige favoritt, Weaving, er igjen en rævsparker av den typen vi nylig så i «Ready or Not 2: Here I Come».
Og vi vet fra før at Olyphant kan spille sleip skurk og Lewis syk galning med tvilsomme kjærlighetsproblemer. Ingenting nytt her.
Den eneste som skiller seg ut noe er Jardine, som er litt anonym for norske seere som ikke er MMA-fans. Han er til tider skikkelig morsom som gjengens skjeve versjon av Dynamitt-Harry.
Men verken han eller noen annen rollefigur er tilstrekkelig utviklet til at man skal investere seg i denne gapende historien som later som om den forteller noe om hvordan kjærligheten overvinner alt.
Uansett om man har sett originalen, er det tydelig når man nærmer seg slutten, og det er neppe et godt tegn at man puster lettet ut når rulleteksten ruller.
Hvis man igjen skal knytte dette til Wirkolas film, har hans rolle som «utøvende produsent» sikkert gitt ham en herlig lønnsslipp, men han har neppe sett på sluttproduktet som noe å være stolt av.
Korte fakta: «Over Your Dead Body»
- Regi: Jorma Taccone
- Skuespillere: Jason Segel, Samara Weaving, Paul Guilfoyle, Keith Jardine, Timothy Olyphant, Juliette Lewis
- Sjanger: Komedie/thriller
- Spilletid: 1 time og 15 minutter
- Tilgjengelig på: Prime Video
- MovieZines karakter: 2/5